Tennar er tettvokst ved i bartre. Tennar dannes i stammer som utsettes for unormalt stor trykkpåkjenning som følge av skjevstilling eller vindbelastning. Tennar kan også dannes på undersiden av greiner. Margen i tennarvirke ligger som regel eksentrisk, altså ikke midt i stammen som vanlig.
norrønt þinurr
Tennarvedcellene dannes altså for at stammen skal tåle det store trykket som utvikles når den blir stående skeivt eller får mye vindbelastning fra en side. Normale vedceller er firkantede, tennarvedceller er runde. I virke med mye tennarved vil derfor planker og bord av slikt virke vri seg mye lettere under tørking enn normalt virke.
Tennarvirket er mye hardere enn normalt virke, og det vil derfor lett «klype» mot sagbladet når en tennarstokk skjæres på sagbruk. På store moderne, automatiserte sagbruk er operatørene et godt stykke unna sagbladene. Men på fortidas sagbruk, og dagens enkle bygdesager, var/er operatøren helt inntil sagbladet når stokkene skjæres. I sistnevnte tilfelle kan tennarstokken utgjøre en stor risiko for ulykker. Fordi sagbladet møter så stor motstand i stokken, kan det faktisk reise stokken og hive den bakover mot operatøren med svært høg hastighet. Sagbruksmestere på sager med mye manuell betjening har derfor alltid vært nøye med å undersøke tverrsnittet på stokkene for tennar før skjæring. Og når tennarstokker har blitt lagt frem på sagbenken, har de raskt blitt vraket som skurstokk. Allikevel har det skjedd stygge ulykker med tennarstokker når sagmesteren ikke har oppdaget tennarvirket. Stokker har blitt kastet tilbake, rett mot operatøren.
Tennar (utenfor 3,0 cm fra marg) godtas ikke ifølge kravene i reglementet for spesial skurtømmer. Dette reglementet er godkjent av styret i Norsk Virkesmåling i 2014. I prima skurtømmer godtas tennar i et areal tilsvarende 4 årringer i halve omkretsen. Og for sekunda skurtømmer godtas tennarvirke i et areal tilsvarende 10 årringer i halve omkretsen.
På grankvister kan vi finne tennarceller på undersiden av kvistene. Disse kvistene vrir seg lett når fuktigheten i lufta endres. Tennarveden på undersiden av kvistene krymper mye mer i tørt vær enn veden på oversiden av kvistene. Derved tvinges greinspissen nedover. I fuktig vær forlenges tennarveden på undersiden mer enn veden på oversiden og greinspissen tvinges oppover. Vi kan derfor få et inntrykk av luftfuktigheten med å observere slike tørre grankvistspisser.
Tennarveden forsterker og retter opp treet. Tennar er mørkere og har kortere fibrer og inneholder mer lignin enn normal ved. Tennar krymper unormalt mye i lengderetningen, ca. 5 % mot 0,2–0,3 % i normalt virke. Trevirke som inneholder slik ved deformerer under tørking og under senere fuktighetsvariasjoner. Tidligere ble tennar brukt som materiale i sledemeier og i langski til Østerdalsski fordi denne type virke er svært hardt.
Tilsvarende ved hos løvtrær kalles strekkved. Fellesbetegnelsen for tennar og strekkved er reaksjonsved.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.