race records

I 1920 solgte plateselskapet Okeh Records 75 000 eksemplarer av «Crazy Blues/It's Right Here for You» av bluesartisten Mamie Smith, til et hovedsakelig svart publikum. Dette beviste at det fantes et stort marked for musikk skapt av og for afrikansk-amerikanere, og Okeh innførte begrepet «race records» i 1922.

Selskap som Columbia Records, Victor Talking Machine Company og Paramount Records satset også på dette nye markedet, mens den svarte forretningsmannen Harry Pace og hans Black Swan Records i 1921 ble det første plateselskapet eid og drevet av afrikansk-amerikanere.

Bare unntaksvis ble svarte musikere markedsført overfor den hvite majoritetsbefolkningene i disse tiårene. Plateselskapene satset i hovedsak på å spille inn artister og musikk fra sørstatene, mens de reklamerte overfor et voksende publikum svarte som flyttet nordover, der musikken ble solgt inn som et virkemiddel for å holde kontakt med sine sørlige røtter.

Begrepet ble ikke regnet som degraderende i samtiden, snarere ble «race» også brukt av den svarte pressen for å signalisere et samfunn som kjempet for økt likestilling.

Depresjonen som rammet det amerikanske samfunnet etter børskrakket i 1929 ødela markedet for «race records». Svarte musikere mistet sine oppdrag og ble heller ikke spilt særlig på radio, mens radiokanaler som NBC og CBS hyret hvite sangere til å fremføre svarte artisters sanger. Det var først etter andre verdenskrig at radio begynte å spille svarte artister.

Da var jazz og blues trygt etablert som egne sjangre, mens det nye begrepet rhythm and blues erstattet mye av den andre musikken som tidligere hadde blitt kalt «race records», noe som igjen la grunnlaget for rock'n'roll i 1950-årene.

• musikk i USA
• musikkhistorie