pomerium

Pomerium var i antikken den hellige grensen til en by. Grensen ble først markert med en plogfure som ingen måtte krenke. Vårt ord for port henger sammen med verbet portare og det å bære plogen over steder hvor man kunne krysse pomerium. Pomerium kunne sammenfalle med bymurer og andre fysiske markører, men var en religiøs grense for hva som tilhørte byen og ikke.

Innenfor pomerium gjaldt det spesifikke religiøse påbud og tabuer, og man skulle det ikke bære våpen. Hærførere måtte derfor oppløse hæren og nedlegge sin kommando før de igjen kunne trå innenfor byens hellige grenser.

Mest kjent og diskutert er pomerium i Roma. Etter tradisjonen ble den første anlagt av Romulus ved byens grunnleggelse i 753 fvt. og strakk seg rundt Palatinhøyden, mens den senere pomerium stort sett sammenfaller med den arkaiske bymuren forbundet med kong Servius, og inkluderte de sju tradisjonelle høydene.