Pomerium var i antikken den hellige bygrensen, først markert med en plogfure som ingen måtte krenke. Vårt ord for port henger sammen med verbet portare og det å bære plogen over steder hvor man kunne krysse pomerium. Den kunne sammenfalle med bymurer og andre fysiske markører, men var en religiøs grense for hva som tilhørte byen og ikke.

Mest kjent og diskutert er pomerium i Roma. Etter tradisjonen ble den første anlagt av Romulus ved byens grunnleggelse i 753 fvt. og strakk seg rundt Palatinhøyden, mens den senere pomerium stort sett sammenfaller med den arkaiske bymuren forbundet med kong Servius og inkluderte de sju tradisjonelle høydene. Innenfor pomerium gjaldt det spesifikke religiøse påbud og tabuer og man skulle det ikke bære våpen. Hærførere måtte derfor oppløse hæren og nedlegge sin kommando før de igjen kunne trå innenfor byens hellige grenser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.