Polyolefiner, polyα-olefiner, polymerer av umettede alifatiske hydrokarboner med én dobbeltbinding i molekylet, såkalte alkener eller olefiner; dobbeltbindingen sitter gjerne ved en av molekylets ender (α-olefiner). Alle α-olefiner fremstilles petrokjemisk og polyolefinanlegg plasseres derfor gjerne i tilknytning til cracking-anlegg, slik det f.eks. er gjort ved anleggene for polyetylen og polypropylen i Bamble. Polyolefinene omfatter noen av de viktigste plaster og syntetiske gummityper, nemlig polyetylen, polypropylen, polyisobutylen, polybuten og polymetylpenten og visse kopolymerer.