Planetariske tåker er en type sky av glødende gass og støv som omgir en stjerne mot slutten av dens utvikling.

Planetariske tåker oppstår for røde kjempestjerner med masse mellom 0,8 og 8 solmasser, når disse kaster av seg sine ytterste gasslag. Planetariske tåker er emisjonståker.

Når stjernen kaster av seg sine ytterste gasslag, er det bare stjernens kjerne igjen. Den opprinnelige røde kjempestjernen mister mye masse i denne prosessen, 10 % av Solens masse eller mer, og blir til en hvit dverg. De omkringliggende gasslagene blir ionisert av ultrafiolett stråling fra den svært varme hvite dvergen, som får gassen til å lyse.

Gasskyen utvider seg med relativt liten hastighet, omkring 36 000 km/t. Planetariske tåker kan eksistere i opp mot 100 000 år. I løpet av denne tiden blir materien som utgjør tåken spredt utover i det interstellare rom.

Planetariske tåker har ingen ting med planeter å gjøre. Navnet stammer fra William Herschel som syns tåkene lignet på planetskiver når de ble observert med kikkert.

Størrelsen på planetariske tåker sett fra Jorden varierer sterkt, fra Helikståken, hvor vinkelutstrekning på himmelen er halvparten av Månens, til objekter som er så langt borte at de bare kan identifiseres ut fra spekteret. Den faktiske diameteren til planetariske tåker er vanligvis på rundt 0,5 lysår.

Omkring 1500 planetariske tåker er kjent i Melkeveien, med høyere konsentrasjon inn mot galaksesenteret. Ingen er synlige med det blotte øye. En av de mest kjente planetariske tåkene er Ringtåken.

Med moderne teleskoper ser man at planetariske tåker kan ha mange ulike former. En del av dem er symmetriske. Mekanismen bak de ulike formene er ikke fullt forstått, men kan tenkes å skyldes vinkelen man betrakter de planetariske tåkene i sett fra Jorden. Stjernen tenkes å kaste av seg gassen i form av to stråler i motsatte retninger, såkalt bipolar utstrømming.

Planetariske tåker er en videreutvikling av protoplanetariske tåker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.