Protoplanetarisk tåke, den tidligste fasen i utviklingen av en planetarisk tåke. Dette er samtidig sluttfasen til stjernen som danner den planetariske tåken. En slik stjerne, med masse omtrent som Solen, utvikler seg etter omtrent 10 milliarder år til en rød kjempestjerne, blir ustabil og sender ut store mengder gass. Den innerste delen av stjernen blir etter hvert en hvit dvergstjerne med svært høy overflatetemperatur. Den sender ut energirik stråling. Når strålingen treffer gassen som ble sendt ut tidligere, blir gassen lysende. Gassen strømmer vanligvis ut i jetstrømmer, og til å begynne med observeres en uregelmessig fasong på den lysende skyen av gass. Den observerte gassen kalles nå en protoplanetarisk tåke. Vanligvis roterer systemet, og etter hvert får gassen en aksesymmetrisk fordeling med den hvite dvergstjernen i sentrum. Når gassen observeres i dette stadiet, kalles den en planetarisk tåke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.