Protoplanetarisk tåke er gass som er sendt ut av en rød kjempestjerne i sin siste livsfase. En protoplanetarisk tåke er den tidligste fasen i utviklingen av en planetarisk tåke.

Slike tåker dannes i sluttfasen av livet til stjerner som har masse mellom 0,8 og 7 solmasser. Disse stjernene blir til røde kjempestjerner.

Røde kjemper er ustabile og sender ut store mengder gass. Gassen strømmer vanligvis ut i to jetstrømmer i motsatte retninger. Mekanismene bak disse strømmene er ikke forstått fullt ut. Den observerte gassen kalles en protoplanetarisk tåke. Protoplanetariske tåker er små og ses best i infrarødt lys, og er derfor vanskelige å observere.

Den protoplanetariske tåken er et kortlevd fenomen. Stjernen i sentrum av den protoplanetariske tåken fortsetter å utvikle seg. Den kaster av seg mer gass og det som er igjen av stjernen kollapser etter hvert til en hvit dverg.

Hvite dverger har svært høy overflatetemperatur og sender ut stråling som er energisk nok til å ionisere den omkringliggende gassen og får den til å lyse sterkt. Det er når stjernen er blitt varm nok til å ionisere gassen – en overflatetemperatur på mer en 30 000 kelvin – at gasskyen kalles en planetarisk tåke.

Protoplanetariske tåker må ikke forveksles med protoplanetariske skiver. Protoplanetariske tåker kalles noen ganger preplanetariske tåker for å unngå forvirring.

Verken protoplanetariske eller planetariske tåker har noe med planeter å gjøre. Navnene skyldes at man tidligere misforstod dem til å være planeter når man så dem gjennom små teleskoper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.