piktorialisme

Henry Peach Robinson (1830-1901) var trolig den viktigste inspirasjonskilden til piktorialismen.

Piktorialisme var en retning innen fotohistorien som søkte å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra malerkunsten. Retningen oppsto på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på at fotografiet bare skulle handle om dokumentasjon.

Faktaboks

etymologi:
Av latin pictor, ‘maler’
også kjent som:

pictorialisme

Navnet kommer trolig fra det innflytelsesrike verket Pictorial Effect in Photography (1869) av den britiske fotografen Henry Peach Robinson, som blant annet var inspirert av det nederlandske genremaleriet.

Piktorialistene forsøkte å omgå kameraobjektivets tendens til å tegne virkeligheten for skarpt og inntrengende, og vektla komposisjon og estetiske hensyn framfor virkelighetsdokumentasjon. Piktorialismens bilder kjennetegnes av uskarphet, konturoppløsning og et mykt lys. For å oppnå de ønskede effekter kunne fotografen bruke filter på objektivet, unngå å fokusere skarpt, og i tillegg manipulere bildene under framkalling og kopiering.

Kjente representanter for retningen er briten Frederick H. Evans, franskmannen Robert Demachy, tyskeren Heinrich Kühn og amerikanerne Alvin Langdon Coburn, Gertrude Käsebier, Edward Steichen, Alfred Stieglitz og Clarence H. White. I Norge representeres retningen av fotografer som Thomas Blehr, Olaf Christoffersen, Axel Lindahl, Waldemar Eide.

Fra slutten av 1920-tallet ble piktorialismen sterkt utfordret av modernismens estetikk, og ble av mange betraktet som en konservativ og foreldet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg