piktorialisme

Piktorialisme var en retning innen fotografi som søkte å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra malerkunsten. Retningen oppsto på slutten av 1800-tallet som en reaksjon på at fotografiet bare skulle handle om dokumentasjon.

Navnet kommer trolig fra det innflytelsesrike verket Pictorial Effect in Photography (1869) av den britiske fotografen Henry Peach Robinson, som blant annet var inspirert av det nederlandske genremaleriet.

Piktorialistene forsøkte å omgå kameraobjektivets tendens til å tegne virkeligheten for skarpt og inntrengende og vektla komposisjon og estetiske hensyn framfor virkelighetsdokumentasjon. Piktorialismens bilder kjennetegnes av uskarphet, konturoppløsning og et mykt lys. For å oppnå de ønskede effektene kunne fotografen bruke filter på objektivet, unngå å fokusere skarpt og i tillegg manipulere bildene under framkalling og kopiering.

Piktorialismen som bevegelse hadde sin glansperiode mellom ca. 1885 og 1915, men forsvant ikke fra verdens oppmerksomhet før etter andre verdenskrig. Henry Peach Robinson var en av pionerene, men hovedtyngden av piktorialister dukket opp først rundt 1900.

Kjente representanter for retningen er briten Frederick H. Evans, franskmannen Robert Demachy, tyskeren Heinrich Kühn og amerikanerne Alvin Langdon Coburn, Gertrude Käsebier, Edward Steichen, Alfred Stieglitz og Clarence H. White. I Norge representeres retningen av fotografer som Thomas Blehr, Olaf Christoffersen, Axel Lindahl og Waldemar Eide.

Fra slutten av 1920-tallet ble piktorialismen sterkt utfordret av modernismens estetikk og ble av mange betraktet som konservativ og foreldet.