Piktorialisme, retning innen fotohistorien som søkte å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra malerkunsten.

Navnet kommer trolig fra det innflytelsesrike verket Pictorial Effect in Photography (1869) av den britiske fotografen Henry Peach Robinson, som blant annet var inspirert av det nederlandske genremaleriet.

Piktorialistene forsøkte å omgå kameraobjektivets tendens til å tegne virkeligheten for skarpt og inntrengende, og vektla komposisjon og estetiske hensyn framfor virkelighetsdokumentasjon. Piktorialismens bilder kjennetegnes av uskarphet, konturoppløsning og et mykt lys. For å oppnå de ønskede effekter kunne fotografen bruke filter på linsen, unngå å fokusere skarpt, og i tillegg manipulere bildene under framkalling og kopiering.

Kjente representanter for retningen er briten Frederick H. Evans, franskmannen Robert Demachy, tyskeren Heinrich Kühn og amerikanerne Alvin Langdon Coburn, Gertrude Käsebier, Edward SteichenAlfred Stieglitz og Clarence H. White. I Norge representeres retningen av fotografer som Axel Lindahl og Waldemar Eide.

Fra slutten av 1920-tallet ble piktorialismen sterkt utfordret av modernismens estetikk, og ble av mange betraktet som en foreldet konvensjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.