Henry Peach Robinson

Robinson begynte sitt yrkesliv som ansatt i en bokhandel mens han studerte kunst. Han begynte som maler og stilte ut sitt første bilde i 1852, samme året som han begynte å fotografere. I 1855 åpnet han så et portrettstudio i Lymington og grunnla Birmingham Photographic Society i 1856 sammen med Oscar Gustave Rejlander.

Robinson fikk sine største fremganger som fotograf innen «det billedmessige fotografi». Hans hovedverk, Fading away fra 1858, viser en døende pike omgitt av sine nærmeste. Det var, som mange av hans bilder, sammensatt av flere enkeltopptak. Deler fra ulike negativer ble skåret ut, limt sammen og til slutt avfotografert.

Som tilfellet var for mange utøvere av yrket i fotografiets barndom, måtte Robinson oppgi mørkeromsarbeidet tidlig etter å være eksponert for giftige framkallingskjemikalier. Han måtte oppgi studioet i 1864, bare 34 år gammel. I stedet engasjerte han seg i faget på andre måter, framfor alt som skribent og organisator. Hans bok Pictorial Effect in Photography fra 1868 ble et standardverk for den kunstneriske fotografien. I 1891 gikk han i spissen for dannelsen av The Linked Ring Society – en organisasjon som sto i opposisjon til det fotografiske establishment representert ved The Photographic Society.

Robinsons «lappverksteknikk» ble etter hvert kritisert, særlig av fotografen Peter Henry Emerson, som hevdet at et fotografi aldri skulle forandres etter framkalling, og som også angrep Robinsons praksis med å bruke utkledde modeller og malte kulisser i sine landlige genrebilder. Robinson på sin side hevdet at fotomontasjer var like krevende å lage for en fotograf som et maleri var for en kunstner.

• fotografi
• fotokunst