Pastellmaleri, maleri eller rettere: tegning med pastellfarger; hver fargenyanse må påføres med egen fargestift, da fargene ikke kan blandes eller settes oppå hverandre. Pastellmaleri har en egen friskhet og en bløt fløyelsaktig tone, som har gjort det populært, især for mindre portretter.

Som malergrunn anvendte man tidligere oftest pergament oppspent på blindramme. Nå anvendes i alminnelighet papir, enten et spesielt pastellpapir eller preparert alminnelig tegnepapir. Når pastellfargene skal blandes, skjer det direkte på malegrunnen ved hjelp av en «stubb», laget av papir, kork eller gummi. Ettersom pastellmaleriets fargelag ligger meget løst, må det fikseres, men meget lett, for at fargen ikke skal miste sin karakter, og deretter holdes under glass.

Pastellmaleriets historie går i hvert fall tilbake til 1400-tallet; utviklingsmessig går det tilbake til svart- og rødkrittegning. Rosalba Carriera fra Venezia var en banebryter på dette området. Høydepunktet nådde pastellmaleriet i løpet av 1700-tallet i Frankrike, og dets største mester er Quentin de la Tour. Det fikk en renessanse etter 1870 i Frankrike med Société des pastellistes og Edgar Degas, Henri Matisse med flere. Av representanter i Norden kan nevnes svensken Carl Larsson, dansken Peter Severin Krøyer og nordmannen Frits Thaulow. I nyere tid er pastellmaleriet blitt lite anvendt, men i Norge har blant andre Kai Fjell og Else Hagen utført fremragende pasteller.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.