Panpsykisme er den filosofiske teorien om at virkelighetens mest grunnleggende bestanddeler har en form for bevissthet. Bevissthet er her forstått som en subjektiv opplevelse av hvordan det er å være i en gitt tilstand.

Panpsykisme finnes i mange forskjellige varianter, men to av de mest sentrale i dag er panpsykisme og panprotopsykisme. Mens panpsykisme hevder at virkelighetens mest grunnleggende bestanddeler har en enklere form for bevissthet, men som allikevel er av samme type som den bevisstheten vi mennesker har, hevder panprotopsykismen at virkelighetens mest grunnleggende bestanddeler ikke har en enklere bevissthet av samme type som den vi mennesker har, men en helt annen type bevissthetsegenskaper som gir opphav til den type bevissthet vi mennesker har.

Motivasjonen bak panpsykisme er som regel et forsøk på å få en naturlig plass til bevisstheten som det fenomenet det fremstår som - en subjektiv erfaring av hvordan det er å oppleve en gitt tilstand - i en ellers fysisk og ikke-bevisst strukturert virkelighet.

Et hovedproblem for panpsykisme, det såkalte kombinasjonsproblemet, går ut på hvordan de mest grunnleggende bestanddelers enklere bevissthet gir opphav til vår mer komplekse type bevissthet.

Historisk sett kan for eksempel både Leibniz og Spinoza sies å ha argumentert for en form for panpsykisme. 

  • Goff, P. Consciousness and Fundamental Reality. Oxford University Press, 2017.
  • Goff, Philip, Seager, William and Allen-Hermanson, Sean, "Panpsychism", The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2017 Edition), Edward N. Zalta (ed.), URL = <https://plato.stanford.edu/archives/fall2017/entries/panpsychism/>.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.