Påskeharen er en fremstilling av en hare brukt som dekorasjon eller symbol i forbindelse med påskefeiringen. Det ble sagt at det var påskeharen som kom med påskeeggene til barna. I mange familier har man skikken med å gjemme påskeegg med godterier som barna skal lete opp. Som symbol på påsken har likevel ikke påskeharen fått noen fremtredende plass i Norge.
Den moderne forestillingen om haren som legger ut egg går etter alt å dømme tilbake til Pfalz, Elsass og tilgrensende områder i Tyskland. I 1682 publiserte Georg Franck von Franckenau en avhandling på latin, De ovis paschalibus (Om påskeegg). Det heter her at påskeharen legger egg som den gjemmer i gress og kratt i hagen. De voksne moret seg over barna som lette etter eggene.
Tradisjonen knyttet til påskeharen var lenge ukjent i store deler av Tyskland, men spredte seg raskt da leketøys- og godteriindustrien begynte å produsere harer som påskesymboler etter 1850. Nå begynte man også å lage postkort med påskeharen som motiv.
Harens (og kaninens) store forplantningsevne har gjort den til et symbol for fruktbarhet. Når fuglene la egg og harene fødte mange unger om våren, ble de symboler for livet som våknet opp etter vinterdvalen om våren.
Haren var også et populært motiv i kirkelig kunst. En forestilling om at haren kunne reprodusere seg uten å miste jomfrudommen, gjorde at jomfru Maria i noen illuminerte manuskripter er fremstilt sammen med harer. Et velkjent motiv er også tre harer med felles ører, som skal symbolisere Treenigheten.
Da påskeharen bringer gaver til barna kvelden før en stor høytid, har den også noe til felles med julenissen.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.