Overlydsfly. Et F/A–18 Hornet som bryter lydmuren.

US Navy. Begrenset gjenbruk

Overlydsfly. Et Lockheed SR-71 Blackbird

Anon. Begrenset gjenbruk

Overlydsfly. Charles «Chuck» Yeager fotografert foran X-1-flyet som han brøt lydmuren med 14. oktober 1947.

USAF. Begrenset gjenbruk

Overlydsfly, eller supersoniske fly er fly konstruert for bruk i større hastigheter enn lydens, i motsetning til subsoniske, som beveger seg under denne grensen, og transsoniske, som kan prestere en hastighet omkring lydens. Overlydsflyenes hastighet angis ofte i machtall (M), det vil si i forholdet mellom flyets hastighet og lydens hastighet.

Spesielle forhold begynner å gjøre seg gjeldende idet et fly når lydens hastighet fordi trykkbølgene ikke lenger kan forplante seg foran flyet. Det oppstår en eller flere sjokkbølger som ved økende hastigheter over lydens antar en stadig spissere kjegleform. Sjokkbølgene beveger seg med flyet, og høres som smell (overlydssmell) eller drønn når de passerer en observatør på bakken. Selv om styrken på sjokkbølgene avtar med økende høyde eller avstand, vil den plutselige trykkøkningen kunne anrette skade.

Overlydsfly kjennetegnes ofte ved tilbakestrøkne vinger eller deltavinger og ved spesielle vingeprofiler; ved hastigheter over 2 M må konstruksjonen også ta hensyn til høye overflatetemperaturer forårsaket av friksjonsvarmen.

Det første overlydsfly var USAs rakettdrevne Bell X-1, som 14. oktober 1947 med kaptein Charles «Chuck» Yeager i cockpiten fløy med en hastighet på 1078 km/t (1,06 M) i en høyde av 12 800 m etter slipp fra en Boeing B-29 Superfortress. Det amerikanske rakettdrevne forskningsflyet North American X-15A-2 nådde 3. oktober 1967 opp i 7297 km/t (6,72 M), mens den amerikanske romfergen Columbia fløy i nesten 25 M i møtet med jordatmosfæren ved avslutningen av jomfruturen 12.–14. april 1981.

De hurtigste militære overlydsfly som har vært i bruk er Russlands MiG-25R (3,2 M) og USAs Lockheed SR-71 Blackbird (3+ M). Det eneste kommersielle overlydsfly i som har vært i regelmessig trafikk var, det fransk-britiske Concorde (21. jan. 1976 – 24. okt 2003). (Sovjetunionens Tupolev Tu-144 ble i begrenset omfang benyttet til transport av passasjerer november 1977 — juni 1978, deretter til flyfrakt, til sammen omkring 100 flygninger.) Et stort brenselforbruk og miljømessige problemer (støy, mulige skadevirkninger på den øvre atmosfære) har skapt betenkeligheter når det gjelder overlydsfly i rutetrafikk. Flere land, blant dem Norge, har forbud mot supersonisk overflygning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.