X-fly. X-1.

USAF. Begrenset gjenbruk

En bevart North American X-15 utstilt ved National Museum of the U.S. Air Force.

U.S. Air Force. fri

X-fly, betegnelse for en serie amerikanske eksperimentfly bygd og fløyet (fra 1946) for å utforske bl.a. høyhastighetsfenomener, manøvreringsegenskaper, fremdriftssystemer, ny teknologi og nye materialer.

X-1, tre rakettdrevne forskningsfly bygd og operert av Bell Aircraft i samarbeid med NACA og Army Air Force for å studere muligheten for å fly hurtigere enn lyden. Det første X-1 ble levert i 1945 (fløy første gang 1946). Dette flyet (kalt «Glamorous Glennis») foretok 14. okt. 1947 den første kontrollerte flygning hurtigere enn lyden (1,06 M). Flygningen foregikk 12 800 m over Rogers Dry Lake i California; flyger var Charles E. «Chuck» Yeager. X-1 hadde form som et prosjektil. Vingespenn 3,3 m, lengde 9,4 m og startvekt 5,9 tonn. Rakettmotoren i halen var av typen Reaction Motors XLR-II, brukte drivstoffkombinasjonen fortynnet etylalkohol og flytende oksygen, hadde fire kamre og leverte en skyvkraft på 26,7 kN. Brenntiden var 150 s, noe som nødvendiggjorde slipp fra en B-29 Superfortress. X-1 befinner seg nå i Smithsonian Institutions National Air and Space Museum i Washington, D. C.

X-15, tre rakettdrevne forskningsfly bygd av North American Aviation og operert 1959–68 av NASA, det amerikanske flyvåpenet og marinen. X-15 var i stor grad bygd av titan med en ytterhud av en krom-nikkel-legering. Til sammen 199 flygninger ble utført, hvorav den hurtigste i en hastighet av 6,7 M (3. okt. 1967) og den høyeste i en høyde av 108 km (22. aug. 1963). Flyet ble sluppet fra en tilpasset B-52. En tidlig utgave av flyet hadde et vingespenn på 6,8 m, en lengde på 15,1 m og en startvekt på 14,2 tonn. Rakettmotoren var av typen XLR-99 med en skyvkraft på 253,6 kN.

X-43A, lite, ubemannet forskningsfly drevet av en scramjetmotor, dvs. en ramjetmotor for supersonisk eller overlyds forbrenning. Det 3,8 m lange flyet var plassert i nesen på en Pegasus XL bærerakett og sluppet fra et B-52B bærefly i en høyde av ca. 12 200 m over Stillehavet utenfor sørkysten av California. Etter at raketten hadde økt hastigheten og høyden, ble X-43A separert. 16. november 2004 nådde flyet en hastighet på 9,8 M (11 265 km/h) i en høyde av 33 550 m, fremdeles gjeldende rekord (2006).

Produsent Tidsrom Program
X-1 Bell 1946–58 Fellesprogram NACA, flyvåpenet og Bell Aircraft. Første flygning over 1,0 M
X-2 Bell 1954–56 Fellesprogram NACA, flyvåpenet. Første fly over 3,0 M
X-3 Douglas 1952–55 Prøvde bl.a. nye materialer som titan
X-4 Northrop 1948–53 Fellesprogram NACA, flyvåpenet og Northrop. Hadde ikke horisontalstabilisatorer
X-5 Bell 1951–53 Dreibare vinger
X-15 North American Aviation 1959–68 Fellesprogram NASA, flyvåpenet og marinen. Nådde 6,7 M og flyhøyde 108 km
X-29 Grumman 1984–92 Fellesprogram NASA, forsvaret og Northrop. Prøvde bl.a. foroverstrøkne vinger, kompositt-materialer og «fly-by-wire» digitalt styringssystem
X-33 Lockheed Martin 1996–2001 Halvskala-prototyp på gjenbrukbart romtransportsystem med pluggdysemotorer, aldri fløyet
X-43A MiMicroCraft, Inc. 1997–2004 Lite, ubemannet forskningsfly drevet av scramjetmotor. Den tredje utgaven nådde rekordhastigheten 9,8 M, 16. nov. 2004

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.