X-fly. X-1.

USAF. Begrenset gjenbruk

En bevart North American X-15 utstilt ved National Museum of the U.S. Air Force.

U.S. Air Force. fri

X-fly, betegnelse for en serie amerikanske eksperimentfly bygd og fløyet (fra 1946) for å utforske bl.a. høyhastighetsfenomener, manøvreringsegenskaper, fremdriftssystemer, ny teknologi og nye materialer.

X-1, tre rakettdrevne forskningsfly bygd og operert av Bell Aircraft i samarbeid med NACA og Army Air Force for å studere muligheten for å fly hurtigere enn lyden. Det første X-1 ble levert i 1945 (fløy første gang 1946). Dette flyet (kalt «Glamorous Glennis») foretok 14. okt. 1947 den første kontrollerte flygning hurtigere enn lyden (1,06 M). Flygningen foregikk 12 800 m over Rogers Dry Lake i California; flyger var Charles E. «Chuck» Yeager. X-1 hadde form som et prosjektil. Vingespenn 3,3 m, lengde 9,4 m og startvekt 5,9 tonn. Rakettmotoren i halen var av typen Reaction Motors XLR-II, brukte drivstoffkombinasjonen fortynnet etylalkohol og flytende oksygen, hadde fire kamre og leverte en skyvkraft på 26,7 kN. Brenntiden var 150 s, noe som nødvendiggjorde slipp fra en B-29 Superfortress. X-1 befinner seg nå i Smithsonian Institutions National Air and Space Museum i Washington, D. C.

X-15, tre rakettdrevne forskningsfly bygd av North American Aviation og operert 1959–68 av NASA, det amerikanske flyvåpenet og marinen. X-15 var i stor grad bygd av titan med en ytterhud av en krom-nikkel-legering. Til sammen 199 flygninger ble utført, hvorav den hurtigste i en hastighet av 6,7 M (3. okt. 1967) og den høyeste i en høyde av 108 km (22. aug. 1963). Flyet ble sluppet fra en tilpasset B-52. En tidlig utgave av flyet hadde et vingespenn på 6,8 m, en lengde på 15,1 m og en startvekt på 14,2 tonn. Rakettmotoren var av typen XLR-99 med en skyvkraft på 253,6 kN.

X-43A, lite, ubemannet forskningsfly drevet av en scramjetmotor, dvs. en ramjetmotor for supersonisk eller overlyds forbrenning. Det 3,8 m lange flyet var plassert i nesen på en Pegasus XL bærerakett og sluppet fra et B-52B bærefly i en høyde av ca. 12 200 m over Stillehavet utenfor sørkysten av California. Etter at raketten hadde økt hastigheten og høyden, ble X-43A separert. 16. november 2004 nådde flyet en hastighet på 9,8 M (11 265 km/h) i en høyde av 33 550 m, fremdeles gjeldende rekord (2006).

Produsent Tidsrom Program
X-1 Bell 1946–58 Fellesprogram NACA, flyvåpenet og Bell Aircraft. Første flygning over 1,0 M
X-2 Bell 1954–56 Fellesprogram NACA, flyvåpenet. Første fly over 3,0 M
X-3 Douglas 1952–55 Prøvde bl.a. nye materialer som titan
X-4 Northrop 1948–53 Fellesprogram NACA, flyvåpenet og Northrop. Hadde ikke horisontalstabilisatorer
X-5 Bell 1951–53 Dreibare vinger
X-15 North American Aviation 1959–68 Fellesprogram NASA, flyvåpenet og marinen. Nådde 6,7 M og flyhøyde 108 km
X-29 Grumman 1984–92 Fellesprogram NASA, forsvaret og Northrop. Prøvde bl.a. foroverstrøkne vinger, kompositt-materialer og «fly-by-wire» digitalt styringssystem
X-33 Lockheed Martin 1996–2001 Halvskala-prototyp på gjenbrukbart romtransportsystem med pluggdysemotorer, aldri fløyet
X-43A MiMicroCraft, Inc. 1997–2004 Lite, ubemannet forskningsfly drevet av scramjetmotor. Den tredje utgaven nådde rekordhastigheten 9,8 M, 16. nov. 2004

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.