En Boeing B-29A Superfortress.

av U.S. Air Force. fri

B-29 Superfortress, superfestning, Boeing B-29, amerikansk firemotors propelldrevet tungt bombefly utviklet under den andre verdenskrig som etterfølger til Boeing B-17.

B-29 Superfortress fløy første gang 21. september 1942, og ble levert fra desember 1943. Det ble brukt av den amerikanske hærens flyvåpen under de avsluttende faser av krigen i Stillehavet. Det var to B-29 som slapp de kjernefysiske bombene over Japan i august 1945 (Enola Gay slapp den første over Hiroshima 6. august; Bock's Car nummer to over Nagasaki 9. august). B-29 Superfortress så også utstrakt bruk under Koreakrigen.

En videreutviklet variant med blant annet nye motorer fikk betegnelsen B-50 Superfortress. Tankflyvarianten av denne, KB-50, ble brukt ved begynnelsen av Vietnamkrigen.

Spesifikasjoner

Varianten B-29B Superfortress var utstyrt med fire Wright R-3350 18-sylindrede stjernemotorer, og hadde et mannskap på ti. Utrustningen bestod av åtte 12,7 millimeters mitraljøser i fire fjernstyrte tårn, og tre 12,7 millimeters mitraljøser i halen. Bombelast var på opptil 9072 kilo.

  • Vingespenn: 43,05 m
  • Lengde: 30,18 m
  • Maksimal startvekt: 62 369 kg
  • Toppfart: 576 km/t
  • Største operasjonshøyde: 32 000 fot (9753 m)
  • Rekkevidde: 6759 km

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.