En Boeing B-29A Superfortress.

av U.S. Air Force. fri

B-29 Superfortress, superfestning, Boeing B-29, amerikansk firemotors propelldrevet tungt bombefly utviklet under den andre verdenskrig som etterfølger til Boeing B-17.

B-29 Superfortress fløy første gang 21. september 1942, og ble levert fra desember 1943. Det ble brukt av den amerikanske hærens flyvåpen under de avsluttende faser av krigen i Stillehavet. Det var to B-29 som slapp de kjernefysiske bombene over Japan i august 1945 (Enola Gay slapp den første over Hiroshima 6. august; Bock's Car nummer to over Nagasaki 9. august). B-29 Superfortress så også utstrakt bruk under Koreakrigen.

En videreutviklet variant med blant annet nye motorer fikk betegnelsen B-50 Superfortress. Tankflyvarianten av denne, KB-50, ble brukt ved begynnelsen av Vietnamkrigen.

Varianten B-29B Superfortress var utstyrt med fire Wright R-3350 18-sylindrede stjernemotorer, og hadde et mannskap på ti. Utrustningen bestod av åtte 12,7 millimeters mitraljøser i fire fjernstyrte tårn, og tre 12,7 millimeters mitraljøser i halen. Bombelast var på opptil 9072 kilo.

  • Vingespenn: 43,05 m
  • Lengde: 30,18 m
  • Maksimal startvekt: 62 369 kg
  • Toppfart: 576 km/t
  • Største operasjonshøyde: 32 000 fot (9753 m)
  • Rekkevidde: 6759 km

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.