Δ-vinge, vingeform på enkelte meget hurtige fly. Denne vingeformen gjør det mulig å kombinere en tilbakestrøket (pilformet) forkant med krav til stor styrke og stivhet, dessuten stort vingeareal med en tynn vingeseksjon.

Fly med deltavinge har som oftest ikke horisontalstabilisator, og vingens bakkant er derfor utstyrt med høyderor, balanseror og flaps, ofte i kombinasjon: flaperons, der flaps og ailerons (balanseror) er kombinert; elevons, der elevators (høyderor) og ailerons er kombinert.

Første virkelige deltavingede fly i luften skal ha vært det amerikanske Convair XF–92A, som fløy 18. sept. 1948. Vingeformen forekommer bl.a. på franske Mirage-fly, det svenske Draken og den amerikanske romfergen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.