rusreformen

Rusreformen i 2004 overførte ansvaret for all behandling av rusmiddelavhengige fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Samtidig ble lovhjemmelen for behandling overført fra sosialsektoren til helsesektoren, som skulle gi «tverrfaglig spesialisert behandling». Dermed fikk helsetjenesten et større ansvar for behandlingen av rusmiddelavhengige, men sosialfaglig behandling skulle også inkluderes. Behandlingen skulle bli mer likeartet over hele landet, og rusmiddelavhengige fikk pasientrettigheter på linje med andre pasientgrupper.

Regjeringen Solberg satte i 2018 ned et rusreformutvalg som forberedte rusreformen av 2021. Blant spørsmålene Rusreformutvalget skulle utrede var hvilke tilbud og sanksjoner som skal gis til den som blir tatt med narkotika til eget bruk.

Hensikten med reformen var at de som tas for bruk og besittelse av narkotika skal møtes med hjelp og behandling i stedet for straff. Bruk av narkotika skulle fortsatt være illegalt, men altså ikke straffbart.

Stortinget vedtok i desember 2017 en vesentlig endring i norsk ruspolitikk. Da gikk Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og SV inn for at ansvaret for at samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler skal overføres fra justissektoren til helsesektoren. Ulovlige rusmidler, som hasj, skal fremdeles være ulovlig, men reaksjonene skal altså komme fra helsevesenet i form av behandling.

Dette politiske prinsippvedtaket kom etter at helseminister Bent Høie tidligere samme år hadde markert et skifte i eget og Høyres standpunkt, slik at helseministeren ble en av pådriverne for å endre ruspolitikken på dette punktet. SV og Venstre hadde da lenge tatt til orde for en slik endring.

Etter FrP gikk ut av regjering og ikke lenger var forpliktet til Granavolden-plattformen, måtte reformen gjennom i Stortinget. Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 prosent) stemte mot, og forslaget ble nedstemt i juni 2021.

Sentralt i uenigheten var reformens forslag om avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Før jul 2021 fremmet Høyre, Venstre, Rødt, SV og MDG et tverrpolitisk forslag i Stortinget om å gjennomføre rusreformen. Forslaget ble på ny nedstemt i Stortinget våren 2022 av Ap, Sp, Frp, KrF og Pasientfokus.

Stortingets flertall gikk derved ikke inn for en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Det var imidlertid tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser, og 8. april avsa Høyesterett dom i tre saker om straffutmåling for rusmiddelavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Høyesterett avklarte betydningen og rekkevidden av signalene fra lovgiverne om at tunge rusmiddelavhengige ikke skulle straffes for befatning med mindre mengder narkotika, og resultatet er mildere reaksjoner for rusmiddelavhengiges befatning med narkotika til egen bruk

2. juni 2021 demonstrerte rusreformbevegelsen i flere byer da det ble klart at reformen kom til å bli stemt ned i Stortinget 3. juni 2021. 2. juni 2022 ble rusreformdagen markert for andre gang.

• rusmidler
• narkotika
• skadelig bruk av rusmidler

• Jeløya plattformen
• Rusreformutvalget
• TV2: Slik vil de endre systemet – Rusavhengige skal møtes med hjelp og ikke straff.
• Domstol.no (Tre nye avgjørelser fra Høyesterett: Mildere reaksjoner for rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk)