avhengighetssyndrom, foreligger når en person frembyr karakteristiske atferdsmessige, tankemessige (kognitive) og fysiologiske fenomener etter gjentatt medikamentbruk. Brukeren har et sterkt ønske om å skaffe seg medikamentet, har vanskeligheter med å kontrollere bruken av det, fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser, bruken av medikamentet får ofte høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, det er som regel økt toleranse for medikamentet (doseøkning) og det kan oppstå abstinens når medikamentet ikke inntas. Opiater (smertestillende medikamenter) og sedativa-hypnotika (beroligende og sovemedisiner) er de legemidlene som hyppigst er forbundet med avhengighet.
Hyppigheten av medikamentavhengighet er usikker. Omkring 6 % av de som legges inn i psykiatriske institusjoner har et medikamenttilvenningsproblem i tillegg til sin psykiske lidelse. Benzodiazepiner er den type legemidler som rekrutterer de fleste misbrukere.
Medikamentavhengighet skilles fra skadelig bruk. Ved skadelig bruk er det et bruksmønster som fører til legemlig eller psykisk helseskade uten at det foreligger de typiske forandringer i medikamentatferd, tankegang og fysiologi som man ser ved avhengighetssyndromer. Se også narkomani.