nøkkel

Sylinderlås kan åpnes ved at en sylinder dreies i låshuset ved hjelp av en nøkkel.

Av /Store norske leksikon ※.
Noen nøkler fra yngre jernalder. I norske graver er det funnet flest av typen representert ved de to bronsenøklene til venstre. Nøkkelen lengst til høyre av jern er av en type som også er kjent fra eldre jernalder. Nøkkelen i midten har hørt til en hengelås.
Nøkler fra yngre jernalder.
Av .

Tegning av en gammelt kistelås som virker som et boltelås. Bolten med splittede fjærer er festet til lokket. Låst stopper fjærene mot kanten på et jernstykkke ved Z. Nøkkelskjegget har to tapper som presser fjærene ut fra motholdet når kisten skal åpnes.

Kistelås.
Av .
En kraftig nøkkel med håndtak av tre som har hørt til en bjørnelås.
Nøkkel til bjørnelås.

En kistelås fra 1800-tallet. Kistelokket har to bøyler som går gjennom hullene i øvre kant. Når kisten er låst, presser fjærene de to hakene inn i bøylene. Når nøkkelen vris til høyre, presses fjærene og hakene til bake, slik at kistelokket kan løftes.

Kistelås.

En nøkkel er et redskap til å lukke eller åpne opp en lås med. En tradisjonell nøkkel består av skjær, skaft og grep, og er vanligvis laget av metall, men tidligere var det også enkle lås på for eksempel naust med nøkler av tre. Senere har digitale nøkler (nøkkelkort) kommet i vanlig bruk.

Faktaboks

Etymologi

Av norrønt lykill, 'noe som lukker'

Nøkler fra vikingtid og middelalder

I Norge er det bevart mange former av nøkler som går helt tilbake til vikingtiden. Nøklene kan være støpt i bronse eller være smidd av jern. Nøklene fra vikingtiden er vanligvis av bronse, mens nøklene fra middelalderen er av jern.

Håndtakene på nøklene fra vikingtiden er flate med runde, ovale eller spoleformede håndtak. Den sistnevnte typen har gjennombrutt dekor. I middelalderen ble proporsjonene på nøklene endret, idet skaftet ble lengre, grepet kortere og skjæret (skjegget) ble større med en nærmest kvadratisk form.

Lås med sperrefjærer

Norske låser fra middelalderen og tidligere tider ser ut til å ha hatt sperrefjærer som bærende prinsipp, noe som selvsagt også preger nøklene. I disse låsene er det bladfjærer som ved låsing smetter bak et mothold. Opplåsingen skjer ved at en nøkkel presser bladfjærene tilbake, slik at fjærene kan løses fra låsekassen.

Det samme prinsippet er også brukt i boltelåsene. Her er det fjærer festet til den løse bolten som holder hengelåsen stengt. Boltelåsen låses opp ved at man fører inn en tilpasset nøkkel som presser fjærene sammen, slik at bolten kan trekkes ut.

Gamle dørlåser med tilhørende nøkler

En gammel låsetype er de såkalte spilelåsene som ble laget av tre. Det gjaldt også nøkkelen. Låskassen ble festet på utsiden av dørbladet. Gjennom låsen og inn i beitskien gikk en slå, som i låst tilstand ble holdt på plass av spiler av tre som gikk ned i hakk i slåen. Midt på spilene var det tatt ut spor som gjorde det mulig å sette inn en tynn nøkkel av tre. Nøkkelen hadde knaster utformet slik at spilene fulgte med når man hevet nøkkelen. Dermed gikk spilene ut av hakkene på slåen, som kunne trekkes ut og dørbladet frigjøres.

Et par andre gamle låsetyper som har hatt nøkler av jern, er kroklåsene og bjørnelåsene. Kroklåsene hadde en slå som kunne gli frem og tilbake. Disse slåene hadde hakk i den ene kanten, hakk som en kroknøkkel kunne gripe inn i og dra slåen til den ene eller andre siden. Nøkkelen kunne være L-formet, bøyleformet, eller den kunne ha kne-ledd.

Bjørnelåsene hadde kraftige nøkler av jern. De hadde to eller flere klør, som vendte mot håndtaket. Nøkkelen ble stukket inn i en spalte i beitskien og vridd slik at klørne traff mot fjærer som buttet mot en sperrekant. Når man så trakk nøkkelen til seg, blir fjærene presset fri fra sperringen og man kunne trekke slåen til siden ved hjelp av nøkkelen.

Jernlås

Jernlås med fjærbelastet sperre er kjent fra 1600-tallet. Låsesmedene laget mange varianter, men i bunnen lå et grunnleggende prinsipp. Låsemekanismen bestod av en sperre som ble løftet opp av nøkkelen. Deretter skjøv nøkkelen reilen (låsetappen) frem. Til disse låsene ble det benyttet tradisjonelle nøkler.

På 1800-tallet skjedde det flere oppfinnelser som førte til bedre og sikrere låser. Amerikaneren Linus Yale tok i 1848 patent på sylinderlåsen. Fra 1920 har denne låsetypen blitt produsert i Norge under navnet «Trio». Nøkler til sylinderlås er en type de fleste er kjent med.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berg, Arne (1989). Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band I. Allment oversyn. Landbruksforlaget, Oslo.
  • Berg, Arne, Christensen, Arne Emil jr. og Liestøl, Aslak (1981). Lås. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 11. Roskilde.
  • Drange, Tore, Aanesen, Hans Olaf og Brænne, Jon (1992). Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold. Universitetsforlaget.
  • Gjærder, Per (1981). Nøkler. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 11. Roskilde.
  • Rygh, Oluf (1885). Norske Oldsager. Ordnede og Forklarede af O. Rygh. Forlagt af Alb. Cammermeyer. Christiania.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg