mykangium – Store norske leksikon

Mykangium er en pungformet eller poreformet kroppsstruktur som finnes hos noen treborende og vedspisende biller. Mykangiene fungerer som lagringsrom for soppsporer som billene bringer med seg inn i gangene de lager i treet. Når soppen spirer og vokser i veden gir den mat til billene i form av spesielt næringsrike sporer.

Faktaboks

Etymologi: Fra gresk myco – sopp; anggeion – beholder
Også kjent som: Entall mykangium, flertall mykangia eller mykangier

Mykangier finnes hos visse ambrosiabiller og barkbiller. For eksempel har løvtrebarkbiller mykangier. Treveps kan ha mykangier i tilknytning til eggleggingsbrodden.

Mykangiene kan være utrformet som porer eller nedsenkninger på overflaten (kutikula) til billene eller på munndelene (mandiblene).

Soppen finnes i mykangiene i form av konidier eller eller konidioforer som kan gi en kontinuerlig tilførsel av soppsporer. De vedspisende (xylogfage) billene bruker soppsporene som et podemateriale (inokulum, l. inoculare – pode) for infisering og vekst av sopp i gnagegangene i veden.

Soppsporene spirer, deler seg i nye gjærceller som billelarvene bruker som mat. Vedspisende biller kan leve av næringen som finnes i vekstlaget (det vaskulære kambiet) og innerbarken på treet, men kan også leve av sopp som bryter ned veden.

Billene kan også bringe med seg aktinobakterier i som lager antibiotika som hindrer vekst av andre arter sopp, for eksempel mycangimycin.

Noen av soppene billene bringer med seg kan resultere i produksjon gummistoffer og andre eksudater som stopper vann- og mineraltransporten treet, som gir redusert vekst og kan ende med at treet dør.

Ambrosiabiller, ambrosiasopp og agartre

Ambrosiabiller driver en form for sopplandbruk hvor de dyrker ambrosiasopp som de lever i symbiose med. Ambrosiasopp er er obligate symbionter i ambrosiabiller. Larvegangene eller gnagetunnelene kan gå helt inn i kjerneveden, slik som i agartre («Agarwood») fra Aquilaria malaccensis i tysbastfamilien, som gir en spesiell duftrik kjerneved som skyldes en ambrosiasopp. Ambrosiasoppen gjør at kjerneveden får en gul, oransje, rød eller mørkbrun farge og en aromatisk velluktene harpiks. Det ambrosiasoppinfiserte treverket agartre blir brukt i røkelse, parfyme, smykker og treutskjæringer, og er høyt priset og verdsatt i India og Sørøst-Asia.

Dampdestillasjon av agartre gir en luktrik olje bestående av mange forskjellige kjemiske stoffer (terpenoider, kromoner, kadinaner, agarofuraner, valenkaner og guaiener). Harpiksen som treet produserer er et forsøk på å beskytte seg mot soppinfeksjonen.

Ambrosiasymbiose

Ambrosiasymbiose gir en gjensidig nytte utviklet gjennom koevolusjon. Soppen gir billene mat via ambrosiaceller, i bytte mot å spre ambrosiasoppen til nye leveområder. Det finnes mer enn 3400 arter ambrosiabiller og de inngår i symbiose med ambrosiasopp tilhørende sekksporesopp (Ascomycota) med familier som Ophiostomataceae og Ceratocystidaceae og stilksporesopp (Basidiomycota). Man har en del kunnskap om ambrosiabiller, men det er mye ukjent omkring insekt-sopp symbiose hos barkbiller, treveps, maur og termitter, og hvordan disse har utviklet seg gjennom evolusjon, også i samvirke med aktinobakterier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Huang YT, Skelton J. & Hulcr J: Lipids and small metabolites provisioned by ambrosia fungi to symbiotic beetles are phylogeny-dependent, not convergent. ISME J 14, (2020) 1089–1099, doi.10.1038/s41396-020-0593-7
Skelton J, Johnson AJ, Jusino MA, Bateman CC, Li Y & Hulcr J : A selective fungal transport organ (mycangium) maintains coarse phylogenetic congruence between fungus-farming ambrosia beetles and their symbionts. Proc. R. Soc. B 286 (2019) 20182127, doi. 10.1098/rspb.2018.2127

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Insekters anatomi og fysiologi

Rannveig Jacobsen

Førsteamanuensis, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet