Minefelt er et minelagt område som skal hindre gjennomfart av fiendtlige sjøstridskrefter.
Offensive minefelter skal hindre fienden i å seile ut fra egne havner, i å bruke strategisk viktige sjøforbindelser eller sjøområder og de skal tvinge fienden til stor personell- og materiellinnsats til minesveiping. Defensive minefelter skal beskytte egne havner, strender og farleder.
Felter som sperrer havner, fjorder og adgang til havområder betegnes også minesperring. Den mest kjente var Nordsjøsperringen, lagt 1917–1918 for å hindre tyske ubåter i å nå Atlanterhavet. Den gikk fra Skottland til norskekysten, og var 15–25 nautiske mil bred. De 70 000 minene lå på dybder fra like under overflaten og ned til 73 m. Man har kun fastslått at én tysk ubåt gikk til bunns i denne sperringen.
I 1918 la Norge etter alliert press 774 miner i et felt, Karmøysperringen, mellom Utsira og fastlandet. Den skulle hindre ubåter i å bruke norske farvann. Kort etter utlegningen ble minene tatt opp igjen. Britene la 8. april 1940 en minesperring i Vestfjorden for å tvinge tyske skip i malmfart på Narvik til å gå utenfor norsk, nøytralt territorium.
Egne skip som skal passere minefelter utstyres med hemmelige kart som viser åpne kanaler. I kystfelter ledes skipene igjennom av mineloser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.