militær straffelov

Militær straffelov, lov av 22. mai 1902. Den får i fredstid bare anvendelse på egentlig militært personell, men omfatter i krigstid bl.a. også krigsfanger samt enhver, også sivilpersoner, som gjør seg skyldig i krigsforræderi m.m. eller i visse nærmere angitte forgåelser på krigsskueplassen. De alminnelige militære forbrytelser og forseelser er omhandlet i lovens kap. 4–7 (annen del).

Faktaboks

Uttale
militˈær straffelov

Lovens tredje del, de såkalte Krigsartikler, har i kap. 8 straffebud rettet mot krigsforræderi m.m., i kap. 9 bestemmelser om skjerpet straff i krigstid for overtredelse av forskjellige paragrafer i annen del, og i kap. 10 om straff for plyndring og andre forbrytelser mot person og gods. Krigsartiklene gjelder bare i krigstid, herunder innbefattet tiden fra mobiliseringsordren og inntil krigsmakten igjen er satt på fredsfot. De vanlige straffer er fengsel, hefte, arrest og bøter; dessuten kan rettighetstap og tap av offentlig stilling idømmes.

Se også militær rettergang.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Jan R. Tislevoll

de såkalte "Krigsartikler". Anførslene bør fjernes.Jan

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg