Ved lov av 24. juni 1994 ble reglene om militær rettergang innarbeidet i straffeprosessloven av 22. mai 1981 som lovens 10. del. Ordningen med egne militære domstoler er opphevet også for krigstid, dog gjelder enkelte særregler for krigstid, blant annet at militære straffesaker skal sentraliseres til enkelte tingretter, og at militære straffesaker i krig skal settes med egne militære meddommere etter særskilte regler.
Påtalekompetansen ved forfølgning av saker om overtredelse av den militære straffelov er i utgangspunktet lagt til den alminnelige påtalemyndighet, men denne blir såvel i krig som i fred supplert med enkelte juridiske tjenestemenn (generaladvokaten, krigsadvokater m.fl.) som har begrenset påtalemyndighet. I fredstid står generaladvokaten og krigsadvokatene som påtalemyndighet under statsadvokatene. I krig står generaladvokaten og førstekrigsadvokatene direkte under riksadvokaten. Militærjuristenes kompetanse er i fredstid begrenset til utferdigelse av forelegg, og de har samme kompetanse som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet. I krigstid overføres tiltalekompetansen i stor grad til militærjuristene, dog slik at riksadvokatens kompetanse forblir den samme som i fredstid.
Krigstidbegrepet tolkes slik at det også omfatter situasjoner der Forsvaret eller deler av det er mobilisert for krigsøyemed. Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang skal tre i kraft når krig truer.
Ved etterforskning og bruk av tvangsmidler likestilles militærpoliti og militære befalingsmenn med polititjenestemenn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.