betegner i religionsvitenskapen en upersonlig, halvt overnaturlig makt eller kraft som finnes i visse personer, f.eks. høvdinger, og i gjenstander, f.eks. steiner eller trær som har vist seg å ha eiendommelige egenskaper. I diskusjonen om religionens opprinnelse har enkelte forskere ment at troen på mana (dynamismen) skulle være eldre enn troen på personlige guder eller ånder. Dette evolusjonistisk pregede synspunktet er nå foreldet.
mana
- Uttale
- mˈana
- Etymologi
- av melanesisk oppr.