mana

Uttale
mˈana
Etymologi
av melanesisk oppr.

betegner i religionsvitenskapen en upersonlig, halvt overnaturlig makt eller kraft som finnes i visse personer, f.eks. høvdinger, og i gjenstander, f.eks. steiner eller trær som har vist seg å ha eiendommelige egenskaper. I diskusjonen om religionens opprinnelse har enkelte forskere ment at troen på mana (dynamismen) skulle være eldre enn troen på personlige guder eller ånder. Dette evolusjonistisk pregede synspunktet er nå foreldet.