maksimal tillatt biomasse (MTB)

Maksimal tillatt biomasse (MTB) er øvre grenser (kapasitet) for hvor mye levende fisk (målt i kilo eller tonn) fiskeoppdrettere har lov å ha i sine merder.

MTB-grenser kan settes både for lokaliteter (lokalitets-MTB) og totalt for oppdrettsselskaper (selskaps-MTB). Total lokalitets-MTB i Norge er flere ganger høyere enn total selskaps-MTB. Selskaps-MTB setter den absolutt øvre grensen for mengden levende oppdrettsfisk (biomasse) i sjø.

For å produsere oppdrettsfisk må selskaper ha akvakulturtillatelser både på selskapsnivå (selskapstillatelse) og på lokalitetsnivå (lokalitetstillatelse). Sammenhengen mellom selskaps- og lokalitetstillatelser er kompleks. En lokalitetstillatelse kan være tilknyttet flere selskapstillatelser og flere selskaper, og en selskapstillatelse kan knyttes til flere lokaliteter samtidig.

Størrelsen på lokalitets-MTB bestemmes av lokalitetens miljømessige bæreevne. Selskaps-MTB bestemmes av antall akvakulturtillatelser det enkelte selskap eier, og er tilknyttet bestemte regioner (totalt 13 i Norge, fra Agder til Finnmark). I områder med mye smitte av lakselus kan myndighetene redusere selskaps-MTB hvert annet år, og i regioner med lite lakselus kan selskapene annethvert år øke sin selskaps-MTB gjennom auksjoner.

Enkelte oppdrettsselskaper som har videreforedlingsaktiviteter (filetering og tilvirkning av porsjoner og andre produkter av laks og regnbueørret) over et gitt nivå kan bruke deler av MTB-grensen på tvers av regioner (interregionalt biomassetak, også kalt 'konsern-MTB').