lysthus – Store norske leksikon

Lysthus er en mindre, frittstående bygning i en park eller hage. Lysthus er har som regel bare én etasje, er ikke isolert og er bygget i enkle materialer.

Formål

Lysthus benyttes gjerne til kortvarig rekreasjon eller selskap, ikke til varig opphold. Slike bygninger er som oftest plassert i nær tilknytning til et bolighus eller landsted.

Konstruksjon

De første lysthusene ble oppført i Norge på midten av 1600-tallet. De klassiske lysthusene var ofte runde eller mangekantede, og kunne være både åpne og lukkede. De har gjerne mye glassareal, for å oppnå maksimal kontakt med omkringliggende landskap og utsikt. Lysthusene har ofte et arkitektonisk særpreg med søyler, markante tak, kupler og spir, ornamentikk og «snikkarglede», i mange tilfeller tilgrodd med klatreplanter.

I dag markedsføres det ferdige lysthus (eller byggesett) av en rekke leverandører. De fleste er av glass eller av enkle trekonstruksjoner.

Eksempler på gamle norske lysthus

Lysthuset på Alvøen gård ved Bergen
Lysthuset ved Nes jernverk i Agder
Hagepaviljongen på Rød Herregård i Halden
Lysthuset i Brekkeparken i Skien
Lysthuset på Nedenes gård i Arendal
Lysthuset på Spydeberg prestegård

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kari-Marte og Tor Harald Frøyset (2018). Lysthus i Norge gjennom 300 år. Klokkergården Media

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bygningstyper

Per Rygh

Arkitekt