lydbøye

Klokkebøye med radarreflektor og grønn lanterne. Eksempel fra kysten av USA.
Lydbøye
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Lydbøye er et flytende sjømerke, brukt til å merke en grunne. Ved at bøyene gav fra seg en høy lyd kunne grunnene dermed også identifiseres fra skip i tett tåke og mørke.

Det finnes to hovedtyper; klokkebøye og orgelbøye. På klokkebøyen er det plassert en klokke som slår med bølgeslagene eller en hammer som blir drevet med komprimert gass. På orgelbøyen er det montert en fløyte som drives med luft suget inn ved hjelp av bølgebevegelsene. I Norge er det Kystverket som har ansvar for sjømerker. Lydbøyene er ikke lenger i bruk på norskekysten.

Da lydbøyene var i bruk var det også lignene lydsignaler i bruk fra landfaste installasjoner, slik som klokketårn, nautofoner og så videre. Orgelbøyene laget en karakteristisk hes lyd som kunne minne om brølet fra en okse. Bøyene kunne derfor ofte ha navn som endte på okse eller stut. Eksempel på dette er Rakkestuten – en orgelbøye som var plassert ved Rakkebåene – et grunnområde utenfor Stavern.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2020). Navigasjon for maritime studier. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg