Lovens etterarbeider er uttalelser som regjeringen eller organer i Stortinget kommer med om hvordan loven skal forstås etter at loven er vedtatt.

Lovens etterarbeider kan sies å være i slekt med lovens forarbeider. Begge handler om hvordan regjeringen eller organer i Stortinget mener at loven skal forstås. Forskjellen er når uttalelsene om lovforståelsen kommer. Mens forarbeidene omfatter uttalelser før loven blir vedtatt, skriver etterarbeidene seg fra tiden etterpå.

Noen ganger kommer tolkingsuttalelsene fra regjeringen, andre ganger fra Stortinget eller fra en stortingskomité.

Etterarbeider som ikke innskrenker folks rettigheter eller øker deres byrder, er spesielt betydningsfulle, og særlig når etterarbeidene forekommer i en proposisjon eller i en stortingsinnstilling til ny lov.

To forskjellige typer etterarbeider

Det skilles mellom uttalelser om lovforståelse som kommer i lovsammenhenger og i andre stortingssammenhenger.

Etterarbeider i lovsammeheng

Etterarbeider flest forekommer i lovproposisjoner, kalt Prop. L, eller når fagkomiteen i Stortinget kommer med sin innstilling til Stortinget i plenum i lovsaken, kalt Innst. L.

Det som uttales i slike lovdokumenter, tjener en dobbeltfunksjon: De fleste uttalelsene tjener som lovforarbeider til den nye loven. Samtidig blir uttalelser om hvordan bestående lov skal forstås, etterarbeider til den eksisterende loven.

Etterarbeider i andre stortingssammenhenger

Den andre typen etterarbeider forekommer når regjeringen og stortingsorganer i andre sammenhenger og i andre stortingsdokumenter enn i lovsaker diskuterer for eksempel den generelle politikken på området, som transportpolitikk, distriktspolitikk, helsepolitikk og mye mer. Regjeringen legger frem sitt syn for Stortinget i det som kalles stortingsmeldinger, Meld. St. istedenfor Prop. L, mens fagkomiteen i Stortinget tar stilling i Innst. S fremfor i Innst. L.

Når etterarbeider kan forekomme selv i slike dokumenter og i slike sammenhenger, er det fordi lover er og blir sentrale virkemidler for statsmaktene, og derfor ofte blir omtalt i Meld. St. og i Innst. S, for eksempel om hvordan lovverket skal forstås. Altså enda et eksempel på etterfølgende lovtolkingsstandpunkter, bare at disse forekommer andre steder enn i lovsaker.

Etterarbeider som rettskildefaktor

Omstridt

I faglitteraturen har det vært omstridt hvor langt etterarbeider er relevante rettskildefaktorer. Særlig har etterarbeider i andre sammenhenger enn i lovsaker vært omstridt. Etterfølgende lovtolkingsstandpunkter av begge slag er imidlertid anvendt av Høyesterett til å klarlegge lovinnhold i lovsaker i mer enn tre tiår. Den mest kjente dommen på feltet er Fusadommen, Rt. 1990 s. 874.

Etterarbeidenes relevans

Debatten om etterarbeidenes relevans påvirkes av at relevans og vekt ofte forveksles. Relevans betyr at faktoren etter omstendighetene kan tas i betraktning når loven skal tolkes, mens vekten handler om hvor lite eller mye faktoren skal telle under lovtolkingen.

Det er først og fremst etterarbeider i lovsammenhenger som etter omstendighetene kan være en rimelig tungtveiende rettskildefaktor. I prinsippet kan imidlertid etterarbeider av begge slag som er nevnt foran, tas i betraktning som rettskildefaktor.

Etterarbeidenes vekt

Uansett hvilken form etterarbeidene finnes i, er slutningene fra dem jevnt over langt mindre betydningsfulle enn slutningene fra lovforarbeider. I det store og hele teller etterarbeider nokså lite sammenlignet også med rettskildefaktorer som rettspraksis og myndighetspraksis for øvrig, og ikke minst lovteksten.

Etter omstendighetene kan etterarbeider likevel bli avgjørende, spesielt når man får avklart og løst tolkingsspørsmålet.

Etterarbeidene teller mest på rettsfelter med sterke politiske innslag, som når rettsanvendere skal forstå viltlovens regler om når det er tillatt å felle ulv, se høyesterettsdommen HR-2021-662.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Erik Magnus Boe: Grunnleggende juridisk metode, 2020 kapittel 24.1
  • Erik Magnus Boe: Innføring i juss, 2010 kapittel 14.2
  • I detalj: Erik Magnus Boe: Rettskildelære under debatt, 2021 kapittel 13

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg