lov om gjennomføring av nordiske konvensjoner

Lov om gjennomføring av nordiske konvensjoner er en norsk lov som gir regjeringen mulighet til å bestemme at noen typer konvensjoner skal gjelde som norsk rett og ha samme status som norske lover, uten å måtte innhente Stortingets samtykke. Loven gjelder kun for konvensjoner som er inngått med andre nordiske land, det vil si Danmark, Finland, Island og Sverige, og kun konvensjoner som omhandler familierett eller personrett.

Norge har normalt en dualistisk tilnærming til internasjonale konvensjoner. Dette betyr at reglene i konvensjoner må gjennomføres i en norsk lov eller forskrift for å bli en del av norsk rett. For de konvensjonene som omfattes av lov om gjennomføring av nordiske konvensjoner er det derimot tilstrekkelig at regjeringen kunngjør at konvensjonen skal gjelde som norsk lov. Loven utgjør dermed et unntak fra den dualistiske tilnærmingen.

Bakgrunnen for loven var at de nordiske landene hadde gjort endringer i Nordisk familierettslig konvensjon av 1932, og Justisdepartementet mente at man burde forenkle prosessen som gjennomførte disse endringene i norsk rett. I den forbindelse ble det vedtatt å lovfeste en forenklet gjennomføringsprosess for endringer i konvensjonen og eventuelt nye nordiske konvensjoner om familie- og personrett.