leire - anvendelse

Porselen. Kinesisk krukke med dragedekor fra blåmaleriets beste periode. Høyde 43 cm. Ming-dynastiet, Hsüan-te’s regjeringstid (1426–1435). Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Porselen av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Leire er formbart i fuktig tilstand, og stiv og hard i tørr tilstand, og kan dermed brukes til mange ulike formål.

Egenskaper som har særlig betydning for bruken av leire, er blant annet plastisitet, svinn ved tørking og glødning, ildfasthet og farge etter brenning. Alle disse egenskapene blir påvirket av forurensninger, som dermed er avgjørende for anvendbarheten.

Ren porselensleire eller kaolin blir brukt som porselensråstoff.

Ildfast leire inneholder vesentlig kaolin, noe kvarts og litt jernoksid, men ikke alkalier. Denne blir ved brenning hvit, grå eller gulaktig og blir brukt til steintøy, ildfast stein og annet.

Noe mer forurenset leire som brenner seg rødlig eller brunlig, brukes til pottemakervarer, terrakotta og bedre teglstein. Ordinær, sterkt forurenset leire (blåleire) brukes til alminnelige teglstein, drensrør og liknende.

Ved tørking og brenning av leire oppstår svinn som dels skyldes fordampning av vann, dels sammensintring av partiklene i godset.

Foruten til keramiske produkter (steintøy, porselen, keramikk og liknende), har leire betydning ved fremstilling av hydrauliske bindemidler, leirjordpreparater, og er også meget viktig i jordbruket, særlig ved sin vannbindende evne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg