legalitetsprinsipp (statsforfatningsrett)

Legalitetsprinsipp er i statsforfatningsretten en betegnelse på to forskjellige prinsipper.

For det første betegner det prinsippet i Grunnloven paragraf 113 om at forvaltningsorganene må ha hjemmel i lov for å treffe vedtak som griper inn i det enkelte individs rettsstilling. For eksempel kan forvaltningen bare gripe inn i borgernes eiendomsrett eller alminnelige handlefrihet ved forbud, påbud eller avslag på et rettsgode, når forvaltningen kan forankre vedtaket direkte eller indirekte i en lov. Prinsippet er hovedsaklig ulovfestet. Det regnes som et rettsprinsipp av grunnlovs rang.

For det andre betegner legalitetsprinsippet prinsippet i Grunnloven paragraf 96 om at ingen kan straffedømmes uten etter lov. Dette kalles også lovprinsippet.

Tilsvarende legalitetsprinsipp finnes også i flere menneskerettighetskonvensjoner som Norge er tilsluttet og som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven fra 1999.