styren-butadiengummi

SBR produseres ved kopolymerisasjon av styren og butadien i vektforholdet ca. 30:70. De vanligste prosessene er friradikal emulsjonspolymerisasjon og anionisk løsningspolymerisasjon. SBR vulkaniseres på samme måte som naturgummi, og den ligner mye på denne når det gjelder egenskaper, kvalitet og anvendelser, men prisen har stort sett ligget noe lavere. SBR må tilsettes forsterkende sot for å nå samme styrke og slitasjebestandighet som naturgummi.

Det meste av SBR blir brukt i bildekk, spesielt i slitebanen og (blandet med naturgummi) i stammen på personbildekk. I dekk for lastebiler, traktorer og fly foretrekkes en større andel naturgummi, som har høyere elastisitet (mindre varmeutvikling) både ved vanlige og ned til meget lave temperaturer. SBR er, i likhet med naturgummi, mindre velegnet ved bruk som fordrer spesielt god værbestandighet når det gjelder for eksempel ozon eller sollys, og når det gjelder bestandighet mot svelling i blant annet oljer og bensin.

En nyere styren-butadiengummi (SOS) er en blokk-kopolymer med molekyler som består av en polybutadienkjede med en polystyrenkjede i hver ende. Den blir plastisk og formbar ved oppvarming og gummielastisk igjen ved vanlig temperatur, uten å trenge vulkanisering. Den kategoriseres som en termoplastisk elastomer, og den brukes særlig til sprøytestøping av såler direkte på fottøy og som smeltelim.

Den industrielle produksjonen av SBR begynte i Tyskland i 1930-årene under varemerket Buna S. I USA kom produksjonen i gang for fullt under andre verdenskrig. På grunn av krigen ble den der rasjonalisert ved at de føderale myndigheter lot utarbeide en standardisert resept og produksjonsprosess, og gummien hadde i mange år symbolet GR-S (av Government Rubber Styrene).

• gummi