Styren-butadiengummi, fork. SBR, syntetisk gummitype, den mest anvendte gummi til generell bruk.

SBR produseres ved kopolymerisasjon av styren og butadien i vektforholdet ca. 30:70. De vanligste prosesser er friradikal emulsjonspolymerisasjon og anionisk løsningspolymerisasjon (se polymerisasjon). SBR vulkaniseres på samme måte som naturgummi og ligner meget i egenskaper, kvalitet og anvendelser, men prisen har stort sett ligget noe lavere. SBR må tilsettes forsterkende sot for å nå samme styrke og slitasjebestandighet som naturgummi.

Verdensproduksjonen ligger på om lag 8 mill. tonn per år.

Det meste av SBR blir brukt i bildekk, spesielt i slitebanen og (blandet med naturgummi) i stammen på personbildekk. I dekk for lastebiler, traktorer og fly foretrekkes en større andel naturgummi, som har høyere elastisitet (mindre varmeutvikling) både ved vanlige og ned til meget lave temperaturer. SBR er i likhet med naturgummi mindre velegnet ved bruk som fordrer spesielt god værbestandighet (ozon, sollys) eller bestandighet mot svelling i bl.a. oljer og bensin.

En nyere styren-butadiengummi (SOS) er en blokk-kopolymer med molekyler som består av en polybutadienkjede med en polystyrenkjede i hver ende. Den blir plastisk og formbar ved oppvarming og gummielastisk igjen ved vanlig temperatur, uten å trenge vulkanisering (termoplastisk elastomer). Den brukes særlig til sprøytestøping av såler direkte på fottøy og som smeltelim.

Den industrielle produksjon av SBR begynte i Tyskland i 1930-årene under varemerket Buna S. I USA kom produksjonen i gang for fullt under den annen verdenskrig. På grunn av krigen ble den der rasjonalisert ved at de føderale myndigheter lot utarbeide en standardisert resept og produksjonsprosess, og gummien hadde i mange år symbolet GR-S (av Government Rubber Styrene).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.