Landsknekter var tyske leietropper til fots på 1400–1600-tallet, først organisert av Maximilian 1. Til å begynne med skulle bare rettskafne unge menn verves, men dette prinsippet lot seg ikke opprettholde. Lansen var det viktigste våpenet, men også hellebarder og store slagsverd ble brukt, senere også til dels skytevåpen. Drakten, vams, jernlue og brystharnisk, ble etter hvert mer og mer broket, blant annet med vide, silkeprydede bukser.
Foran en krig overdro vedkommende fyrste til en feltoberst eller felthauptmann å verve landsknekter til et regiment og føre dem. Fyrsten dekket bare omkostningene. Et landsknektregiment var i realiteten en helt uavhengig liten hær, som også kunne tilbys andre fyrster. Landsknektene spilte stor rolle både under Maximilian 1 og Karl 5, i de franske religionskrigene og i Trettiårskrigen.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.