landsknekter

Landsknekter fra 1500-tallet, bevæpnet med hakebøsser og hellebarder.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Landsknekter var tyske leietropper til fots på 1400–1600-tallet, først organisert av Maximilian 1. Til å begynne med skulle bare rettskafne unge menn verves, men dette prinsippet lot seg ikke opprettholde. Lansen var det viktigste våpenet, men også hellebarder og store slagsverd ble brukt, senere også til dels skytevåpen. Drakten, vams, jernlue og brystharnisk, ble etter hvert mer og mer broket, blant annet med vide, silkeprydede bukser.

Faktaboks

Etymologi
tysk entall Landsknecht

Foran en krig overdro vedkommende fyrste til en feltoberst eller felthauptmann å verve landsknekter til et regiment og føre dem. Fyrsten dekket bare omkostningene. Et landsknektregiment var i realiteten en helt uavhengig liten hær, som også kunne tilbys andre fyrster. Landsknektene spilte stor rolle både under Maximilian 1 og Karl 5, i de franske religionskrigene og i Trettiårskrigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg