kyss

Av .

Artikkelstart

Kyss er berøring med leppene som hilsen, gestus eller kjærtegn. Erotisk kyss er mer fuktige munnkyss hvor tungen og eventuelt andre kroppsområder/erogene soner som bryster og kjønnsorgan, inngår.

Kyss er et uttrykk for kjærlighet, ærbødighet, vennskap eller lignende følelser. Det spiller en meget stor rolle i Vest-Asia og i den europeiske kulturkretsen.

Historikk

De vestasiatiske kongene ble hyllet ved at man kysset støvet foran deres føtter, eller man kysset herskerens klær, stav eller annet som var nært knyttet til hans person. En lignende hyllingsmåte beskrives i de eldste egyptiske innskriftene, og skikken var i hevd hos mange østafrikanske folk før den europeiske innflytelsen satte inn.

I Europas oldtid ble kyss vesentlig benyttet når man skulle vise en annen vennskap. Innenfor den greske og romerske kirke lever vennskapskysset videre i «broderkysset» ved påskefeiringene. Under ritualene i den ortodokse og den romersk-katolske kirke blir relikvier og andre hellige gjenstander ofte kysset. Bibelen kysses under edsavleggelsen i den anglikanske kirke. Innenfor den lutherske og reformerte verdenen benyttes kysset sjelden som religiøst symbol. I mange land, for eksempel i Øst-Europa, er kyss på kinnet og omfavnelse et uttrykk for vennskap, og er fast ledd i hilseseremonien når politiske ledere møtes.

På 1600-tallet ble kyss på hånden ofte benyttet som et ærbødighetstegn overfor damer, og skikken forekommer ennå i Sør-Europa, Sør-Amerika og Polen. Kyss på munnen blir nesten alltid oppfattet som et intimt kjærlighetstegn. Som en handling mellom elskende synes kyss på munnen først i senere tid å ha blitt en allmenn skikk, skjønt den neppe har vært ukjent i oldtiden.

Kyss har vært ukjent eller lite utbredt i Øst-Asia og i de fleste stammesamfunn.

Se også judaskyss.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg