Kveis, betegnelse på oppkveilede larver av rundormer, som av og til sees utenpå innvollene eller i muskulaturen hos torsk eller annen fisk. Ved store angrep blir fisken ubrukelig. Det finnes flere arter.

En vanlig art er Anisakis simplex som blant annet finnes hos sei, sild og makrell. Den kalles også sildemark på norsk. Den har en meget komplisert livssyklus, hvor ulike hvalarter er hovedverter, mens fisk og krill er mellomverter. Hos sluttverten, hval, produseres egg som gir opphav til et frittlevende larvestadium i sjøen. Det kan bli bli spist av krill, som er den første mellomverten. Derfra kommer kveis over i blekksprut og forskjellige arter av fisk. Ofte først små fisk, som blir spist av større fisk. I fisken sitter larvene som regel i og rundt tarmene, men kan komme over i kjøttet. Hval infiseres ved å spise fisk eller krill. Arten har også blitt kallt hvalkveis på norsk.

En annen art, torskemarken, Pseudoterranova decipiens, som er vanlig hos torsk. Den har også en komplisert livssyklus. Dens hovedvert er sel som havert, mens tidligere utviklingstadier finnes bl.a. i krepsdyr som tanglopper, og deretter i torsk som spiser dem. 

Mennesker er ikke naturlig vert for kveis, men kan bli syke hvis man får levende eksemplarer i seg. Rundormene dør ved gjennomkoking eller i en dypfryser i minst ett døgn. I Norge er det sjelden at kveis forårsaker sykdom hos mennesker fordi vi spiser lite rå fisk. I deler av verden hvor det er vanlig, forekommer også infeksjoner i mennesker.

Regelverk som gjelder EU og EØS har klare retningslinjer for håndtering av fisk som spises rå, for å unngå at mennesker får i seg kveis som kan gi sykdom. All villfisk som skal spises rå må fryses først, enten til en kjernetemperatur på minus 20 grader i 24 timer eller minus 35 grader i 15 timer. Frysing vil ta livet av kveis, og død kveis kan ikke gjøre noen skade.

Frysekravet gjelder imidlertid ikke for norsk oppdrettslaks, fordi fôret den får i seg er sterkt varmebehandlet. Dermed er kveisen som fôret måtte inneholde allerede død. I tillegg blir kommersielt tilgjengelig oppdrettslaks undersøkt av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). I 2014 undersøkte NIFES over 2000 oppdrettslaks til konsum, fordelt på slakterier fra alle lakseproduserende fylker i Norge, uten at det ble gjort noen funn av kveis.

  • Strømnes, E. (1997). Hvalkveis Anisakis simplex og dybdeavhengig infeksjon hos marin fisk. Fauna (Norsk zoologisk forening) 50, 68 -75.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.