kveis
Anisakis simplex er en art rundorm som også kalles sildemark eller hvalkveis. På dette bildet er det flere sildemark på en torskelever.
Arter
Sildemark
Sildemark eller hvalkveis (Anisakis simplex) er ganske vanlig og finnes hos blant annet sei, sild og makrell. Den har en svært komplisert livssyklus, hvor ulike hvalarter er hovedverter, mens fisk og krill er mellomverter. Hos hvalen produseres egg som gir opphav til et frittlevende larvestadium i sjøen. Larvene kan bli bli spist av krill, som er den første mellomverten. Derfra kommer kveis over i blekksprut og forskjellige arter fisk. Ofte først små fisk som blir spist av større fisk. I fisken sitter larvene som regel i og rundt tarmene, men kan komme over i kjøttet. Hval infiseres ved å spise fisk eller krill.
Torskemark
Torskemark (Pseudoterranova decipiens) er vanlig hos torsk. Den har også en komplisert livssyklus. Dens hovedvert er sel som havert, mens tidligere utviklingsstadier finnes i blant annet krepsdyr som tanglopper, og deretter i torsk som spiser dem.
Sykdom hos mennesker
Mennesker er ikke naturlig vert for kveis, men kan bli syke hvis man får levende eksemplarer i seg. Rundormene dør ved gjennomkoking eller i en dypfryser i minst ett døgn. I Norge er det sjelden at kveis forårsaker sykdom hos mennesker fordi vi spiser lite rå fisk. I deler av verden hvor det er vanlig, forekommer også infeksjoner i mennesker.
Regelverk som gjelder i EU og EØS har klare retningslinjer for håndtering av fisk som spises rå for å unngå at mennesker får i seg kveis som kan gi sykdom. All villfisk som skal spises rå, må fryses først, enten til en kjernetemperatur på minus 20 grader i 24 timer eller minus 35 grader i 15 timer. Frysing tar livet av kveis, og død kveis kan ikke gjøre noen skade.
Frysekravet gjelder imidlertid ikke for norsk oppdrettslaks fordi fôret den spiser, er sterkt varmebehandlet. Dermed er kveisen som fôret måtte inneholde, allerede død. I tillegg blir kommersielt tilgjengelig oppdrettslaks undersøkt av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). I 2014 undersøkte NIFES over 2000 oppdrettslaks til konsum, fordelt på slakterier fra alle lakseproduserende fylker i Norge, uten at det ble gjort noen funn av kveis.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.