Kunnskapsargumentet, teoretisk posisjon i sinnsfilosofi som hevder at bevisste tilstander ikke er det samme som, eller mulig å redusere til, fysiske egenskaper.

Ifølge kunnskapsargumentet kan vi ha en fullstendig kunnskap om hjerneaktivitet, men likevel ikke ha kunnskap om organismens bevisste tilstander. Kunnskapsargumentet er et av de mest omdiskuterte argumentene mot fysikalisme, en teori som innebærer at alle fenomener er fysiske fenomener, og følgelig hevder at en fullstendig kunnskap om en organismes hjerneaktivitet også være kunnskap om dens bevisste tilstander, det vil si dens opplevelse av smerte, lukt, farger osv. Kunnskapsargumentet er beslektet med argumentet om forklaringsgapet mellom bevisste og fysiske tilstander.

Det finnes to varianter av kunnskapsargumentet, formulert av filosofene Thomas Nagel og Frank Jackson, henholdsvis.

Nagel hevder at vi ikke kan vite hvordan det er å være en flaggermus, fordi vi ikke har tilgang til flaggermusens opplevelser slik som disse fremtrer for flaggermusen selv. Vi vet for eksempel ikke hvordan det er for en flaggermus å føle smerte. Føler den smerte på samme måte som mennesker? Kunnskap om flaggermushjernen kan ikke gi oss full innsikt i flaggermusens subjektive perspektiv, det vil si hvordan verden oppleves av flaggermusen selv. Kunnskap om flaggermushjernen kan derfor ikke være det samme som kunnskap om hvordan det er å være en flaggermus. Bevisste tilstander er derfor ikke-fysiske egenskaper ved hjernen.   

Frank Jackson har fremmet en annen versjon av kunnskapsargumentet i form av følgende tankeeksperiment

Mary har vokst opp i svart-hvite omgivelser, og hun har ikke sett en eneste farge i hele sitt liv. All kontakt med omverdenen har skjedd via monitorer som bare viser svart-hvite bilder. Mary er imidlertid en genial nevrobiolog som vet absolutt alt om hjernen, og hennes spesialfelt er menneskets persepsjon. En fysikalist må derfor hevde at Mary vet alt som er å vite om persepsjon. Jackson hevder imidlertid at dette ikke kan være riktig. For la oss anta at Mary en dag forlater sine svart-hvite omgivelser og får se en rød tomat. Hun vil da lære noe nytt om menneskets persepsjon, nemlig hvordan det er å se noe rødt. Denne kunnskapen kunne hun ikke utlede fra sine nevrobiologiske teorier. Bevisste tilstander er derfor ikke-fysiske egenskaper ved hjernen.

Frank Jacksons formulering av kunnskapsargumentet har to premisser (1 og 2) og én konklusjon (K). Det kan derfor settes opp slik: 

  1. Mary vet absolutt alt om hjernetilstander.    
  2. Mary vet ikke alt om bevissthetstilstander (for eksempel hvordan det er å se noe rødt).

----------------

K. Bevissthetstilstander er ikke det samme som hjernetilstander. 

Mary lærer med andre ord om et nytt ikke-fysisk faktum når hun ser tomaten, nemlig hvordan det er å oppleve noe rødt.

Konklusjonen i kunnskapsargumentet er negativ og forteller oss ikke noe om hva sammenhengen mellom bevissthets- og hjernetilstander består av. Dermed gir det heller ikke noen løsning på det tradisjonelle sjel-legeme-problemet.

  • Ludlow, P., Nagasawa, Y. & Stoljar, D. (Red.). 2004. There's Something About Mary: Essays on Phenomenal Consciousness and Frank Jackson's Knowledge Argument. MIT Press. 
  • Nagel, T. 1974. What is it like to be a bat? Philosophical Review 4: 435-450. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.