kufiske mynter

I vikingtiden var sølv det viktigste betalingsmiddelet. Mest attraktive var kufiske mynter, fordi disse hadde høyt sølvinnhold.
Av /Norgeshistorie.
Lisens: CC BY NC 3.0

Kufiske sølvmynter (dirham) fra perioden 711 til 883, funnet i Lublin i Polen.

Kufiske mynter er en betegnelse på eldre arabiske mynter med innskrifter i kufisk skrift. De kufiske gullmyntene kalles dinarer (latin denarius), sølvmynten heter dirhem (av gresk drakhma) og kobbermynten fels, flertall fulus (latin follis). Kufiske mynter er som regel billedløse og bare forsynt med skrift, som fore eksempel sitater fra Koranen, pregeår og som oftest også myntherrens og pregestedets navn.

Faktaboks

uttale:
kˈufiske mynter
etymologi:
etter byen Kufa

Kufiske mynter ble brukt i tidlig middelalder som et alminnelig betalingsmiddel, blant annet i Sørøst-Europa, og store mengder kom til Norden, der det særlig på Gotland er gjort betydelige funn av kufiske mynter (dirhem). Myntenes innskrifter er viktige historiske kilder, ikke minst på grunn av deres eksakte kronologiske oppgaver. De store kufiske skattefunnene i Russland og Norden har stor betydning for handelshistorien på 800- og 900-tallet, idet myntskattene gjerne markerer handelsveiene fra de arabiske riker i Asia gjennom Russland til Norden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg