Kolesterol, viktig organisk forbindelse som hører til fettstoffene, lipidene, og som har et såkalt steroidskjelett (steroider) i sin kjemiske struktur. Kolesterol finnes mange steder i dyre- og menneskeorganismen, blant annet i de fleste av kroppscellenes membraner (hinner), både de som omgir cellene og de som finnes inne i disse. Noen steder finnes kolesterol som sådan, men den lagres og transporteres hovedsakelig i forestret form, som kolesterylestere.

De fleste av organismens celler produserer kolesterol, slik at vi ikke er avhengige av å få stoffet tilført. I cellene syntetiseres kolesterol fra acetylkoenzym A i en prosess som har 20–30 enzymatiske trinn. Kolesterol blir også tilført gjennom maten, i mengder som avhenger av kostens sammensetning.

Kolesterol har en rekke funksjoner i organismen, blant annet som viktig bestanddel av cellenes membraner. Den medvirker videre i blodets transport av fettstoffer, og det er et forstadium i dannelsen av så vel steroidhormoner (kjønnshormoner og binyrebarkens kortikosteroider) som av gallesyrer og vitamin D.

Opptak, transport og lagring av fettstoffer (lipider) foregår gjennom en rekke kompliserte prosesser, hvor kolesterol flere steder spiller en viktig rolle. Lipidene, som er uløselige i vandige løsninger, slik som blodplasmaet, må i blodet transporteres sammen med annet materiale. Dette skjer i såkalte lipoproteiner, som er en slags små «pakker» med en indre del som blant annet inneholder kolesterylestere og en ytre kappe med både kolesterol og protein. Det er i disse lipoproteinene, som det finnes flere typer av, at mesteparten av blodets kolesterol finnes og måles.

To av blodets viktigste transporterende lipoproteiner er LDL (low density lipoprotein; den «dårlige» kolesterolen) og HDL (high density lipoprotein; den «gode» kolesterolen). LDL og HDL utgjør til sammen den alt vesentlige kolesterol i blodet. Kolesterolnivå i blod angis som mmol/l, og vanlige verdier hos voksne kan være 4–6. Tidligere ble kolesterol i blodet angitt som mg/dl og tilsvarende vanlige verdier var da 150–250.

Kolesterol og kolesterolomsetning spiller en rolle ved flere sykdomstilstander. Mye kolesterol skilles ut med gallen, og gallesteiner består for en stor del av kolesterol. Ved visse sykdommer, for eksempel sukkersyke og hypotyreose, kan mengden kolesterol i blodet være økt som følge av sykdommen. Det finnes også tilstander med nedarvet, betydelig forhøyet kolesterolnivå i blodet, blant annet en type som først ble beskrevet av de norske medisinerne Müller og Harbitz.

Mye oppmerksomhet er rettet mot den rollen kolesterol spiller for utvikling av arteriosklerose (åreforkalkning), hvor forbindelsen finnes i de avleiringene som dannes i blodårenes vegger. Erfaringsmessig er det en sammenheng mellom kolesterolnivå i blodet og sannsynligheten for at det skal utvikles symptomgivende arteriosklerose, med for eksempel angina pectoris eller hjerteinfarkt. Sannsynligheten for slik sykdomsutvikling er større jo høyere kolesterolnivået er, selv om det også ved høye nivåer bare er noen som utvikler sykdom. Mange andre faktorer enn kolesterolnivå (for eksempel røyking, høyt blodtrykk) virker for øvrig inn når det gjelder slik sykdomsrisiko.

Kolesterolnivået i blodet er igjen erfaringsmessig avhengig av kostens innhold av kolesterol og av fett mer generelt, spesielt da mettet fett. Et vedvarende høyt inntak av mettet fett fører til økt kolesterolnivå i blodet. Umettet fett har ikke den samme effekt, og er derfor gunstig i føden. Mettet fett finnes særlig i melk og melkeprodukter, i hard margarin og i husdyrkjøtt, mens umettet fett finnes i planteoljer og i fisk og sjødyr. Spesielt kolesterolrike matemner er melkefett, eggeplommer og innmat.

Med våre vestlige kostvaner vil kolesterolnivået i blod, som er lavt hos spedbarn, øke mot voksen alder og ligge forholdsvis høyt sammenlignet med det hos befolkninger med andre kostvaner. I det sørlige Japan, hvor kosten inneholder lite fett, er således middelaldrende menns gjennomsnittlige kolesterolnivå 40 prosent lavere enn hos menn i samme alder i Oslo.

Sammenhengen mellom kolesterolnivå og sannsynligheten for utvikling av hjerte-kar-sykdom har gjort det vanlig å måle kolesterolnivå i blodet hos mange voksne. Vurderingene av nivået og av hvilke tiltak som eventuelt anbefales er noe avhengig av personens alder, idet unge mennesker gjerne ligger noe lavere i nivå enn eldre. En vanlig vurdering er at det er bra om totalkolesterol i blodet hos voksne er lavere enn 5 mmol/l. Ligger nivået over dette, gis gjerne kostråd, blant annet om mindre inntak av kolesterolrike matemner og av fett generelt, spesielt mettet fett. Jo høyere kolesterolnivået er, jo viktigere er det med innsats på kostsiden. Ved høye verdier (over 6–7 mmol/l), og spesielt ved meget høye verdier (over 8 mmol/l), anbefales ofte i tillegg bruk av kolesterolsenkende medikamenter, som det finnes flere av. Ved vurdering av kolesterolnivået i blod er ikke bare totalmengden viktig, men også forholdet mellom HDL og LDL. Jo større andel av totalkolesterolet som utgjøres av HDL, jo bedre regner man vedkommendes situasjon for å være.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.