Klemknuter brukes oftest som en ekstra sikring av fjellklatrere når de rappellerer (firer seg ned). De kan med fordel også brukes av seilere som skal sikre seg når de heises opp i masta. Da må klemknuten kobles på et annet parallelt tau, typisk et fall, for å gi en uavhengig sikring. Klemknuter kan også brukes på dekk, i forbindelse med vinsjen som du blir heist opp med, slik at knuten sikrer deg mot at tauet flyr ut dersom personen på vinsjen mister kontroll.
Klemknutene kan også brukes til å klatre oppover på et klatretau – såkalt klemknutegang. Ved hjelp av kun tauslynger og klemknuter kan rutinerte og veltrente klatrere klare 30 meters oppstigning på cirka ett minutt, eller 120 meter på rundt ni minutter. Klemknuter er viktige under kameratredning, eller for å kombinere rappell og oppstigning på et etablert tau, i hule- eller fjellklatring. Klemknutene kan også også være nyttige til å sikre for eksempel en landstrømkabel mellom båt og land, slik at belastningen ikke kan komme i selve støpselet/stikkontakten, eller til å henge opp utstyr på en loddrett teltstang.
Til klemknuter bruker man tauslynger, altså tau som er knyttet sammen til en sluttet sirkel. Det medfører at klemknutene ikke kan løsne så lenge de er riktig slått og koblet til klatreren med en låsbar karabinkrok. Typiske tauslynger til fjellklatring har samme lengde som en underarm. Tauets tykkelse er viktig, det skal være tynt nok til å «bite tak» i hovedtauet, og tykt nok til å tåle alle belastninger det kan bli utsatt for. Seks millimeter tau er en fin og velprøvd dimensjon som forener disse kriteriene. Den er tynn nok til å gi godt feste på alle standard klatretau (8–11 millimeter), tykk nok til å være grei å holde i og sterk nok til å tåle alle vanlige belastninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.