Kilt er et skotsk mannsplagg, et foldeskjørt sydd av et åpent tøystykke på omtrent seks meter. Stoffet har et rutet mønster, "tartan", som er ulikt for hver klan. Kilten er en del av den skotske nasjonaldrakten og brukes som uniformsplagg i de skotske høylandsregimenter.

Kilt har sin opprinnelse i det skotske høylandet og ble først båret av bønder. De som var bosatt i lavlandet, så ned på dem som kom fra høylandet og som gikk med kilt. Opprinnelig var kilt et stykke med stoff som fungerte som både teppe om natten og bekledning om dagen. Reisende brukte stoffstykket over skulderen, som en slags sekk. I 1747 ble kilt forbudt, etter slaget på Culloden Moir. Der kjempet prins Charles Edward Stuart, kjent som Bonnie Prince Charlie, om kongemakten i Skottland . Etter dette var det kun tillat å bære kilt om man deltok i det engelske forsvaret. Om man gikk i kilt uten å være tilknyttet et regiment, kunne man avrettes på stedet. Kilt ble igjen tillatt i begynnelsen av det 19. århundre, av dronning Victoria . Etter dette var ikke kilt lenger forbeholdt bønder, og selv en ordfører i en landsby nær grensen til England brukte det. Dette ville ha vært utenkelig i årene før 1747. Det eksisterer per i dag omtrent 4500 til 5000 forskjellige tartan-mønstre, og vevingen kan også variere innad i en klan. Det finnes tartan for daglig bruk, og man har tartan ment for jakt. Tartanen bruker fargene i naturen, der klanen har sitt opphav, i tillegg til en liten farget stripe, som gjør mønsteret unikt for sin klan. Eldre fortellinger om kilten og dens opphav forteller at folk gikk over isen fra Irland til Skottland iført kilt, og bosatte seg der. I Skottland er kilt et vanlig antrekk og ikke bare brukt til fest og høytid. Det er som regel overdelen som avgjør anledningen. Kilt regnes som et symbol på skotsk frihetskamp og frihet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mars 2009 skrev Nickholas Maclergan

Kilten har sin opprinnelse i det skotske høylandet, og ble opprinnelig båret av bønder. De som var bosatt i lavlandet så ned på dem som kom fra høylandet, og som gikk med kilten.
Opprinnelig var kilten et stykke med stoff, som fungerte som både teppe om natten, og bekledning om dagen, når man reiste, så brukte man stykket over skulderen, som en slags sekk.
Året 1747 ble kilt forbudt, etter slaget på Culloden Moir, hvor Bonnie Prince Charlie, og kjent som Prins Charles Edward Stuart, som kjempet om kongemakten i Skottland. Etter dette var det kun tillat å bære kilt, om man deltok i det Engelske forsvaret, ble man på truffet i kilt, uten å være tilknyttet et regiment, så kunne man avrettes på stedet.
Kilten ble tillat igjen i begynnelsen av det 19 Århundre, av Dronning Victoria, og etter dette så ønsket flere enn bare bønder å kunne bære kilten, og selv en Ordfører i en landsby nær grensen til England, benyttet muligheten, og fikk kilt, noe som ville være utenkelig i årene før 1747.
Det eksisterer pr i dag, ca 4500 til 5000 forskjellige tartan, og man har variabler innen Clanen, man har tartan for daglig bruk, og man har tartan ment for jakt.
Tartanen er ofte og farget etter fargene i naturen, hvor Clanen har sitt opphav, og så legger man gjerne til en farge, eller en liten stripe, for å gjøre denne unik for den individuelle clanen.
De eldste legendene rundt kilten og dens opphav, forteller at da Skottland ble befolket, så gikk folk over isen fra Irland til Skottland iført kilt.
I Skottland så er heller ikke kilten en nasjonal drakt, men et vanlig antrekk, som flere skotter ønsker flere gikk med, og ikke bare brukte til fest og nasjonale dager.
Det er som regel overdelen som avgjør anledningen, selve kilten er bare et "stykke tøy, med et bestemt mønster", som man henger om livet, det eksisterer tweed antrekk, som er for daglig bruk, passer ikke for aften, aftenantrekk, smoking, gala antrekk for kilt, forskjellene er at de er sydd for forskjellige anledninger, og er til for å brukes.
Så det blir feil å kalle kilten for en nasjonal drakt, det er mer et symbol på skotsk frihetskamp, og frihet.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.