Kildevern, medienes, redaktørenes og journalistenes rett til ikke å oppgi sine kilder, selv ikke under rettslig vitneavhør. Pressens kildevern er en sentral del av ytringsfriheten, slik den også er beskyttet i den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10.

Kildevernet er nå regulert i straffeprosessloven av 1981 § 125, og tvisteloven av 2005 § 22-11. 

Det fastsettes blant annet at redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter av en artikkel eller melding i skriftet eller hjemmelsmann for opplysninger i det. Redaktørens rett til å nekte å oppgi hjemmelsmann gjelder også om opplysningene ikke er blitt trykt, forutsatt at de er gitt ham til bruk i hans virksomhet.

Samme rett som redaktøren har også andre som har fått kjennskap til forfatteren eller hjemmelsmannen gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. Bestemmelsene om kildevern gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og kringkastingsmedarbeider.

Retten kan likevel etter en samlet vurdering pålegge vedkommende å oppgi navnet på forfatteren eller hjemmelsmannen når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring. Dersom forfatteren eller hjemmelsmannen har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare pålegges å oppgi navnet når det finnes særlig påkrevd. Vilkårene for å kunne pålegge vitneplikt ble skjerpet ved en lovendring i 1999.

Retten kan bestemme at forklaring i tilfelle bare skal meddeles den selv og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.

Pressens interne regler om forholdet til dens kilder kommer til uttrykk i Vær varsom-plakaten, som er rettesnor for Pressens faglige utvalg. Vær varsom-plakaten (3.4) beskriver kildevernet som et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

De senere år har teknisk etterforskning av kildeinformasjon skapt nye utfordringer for kildevernet ved at digitale spor benyttes i jakten på medienes kilder, og stadig flere mediehus og journalister krypterer sine tipstjenester, e-post- og SMS-systemer for å sikre kildevernet.

Opprinnelig gjaldt det ikke særregler om vitneplikt for redaktører og journalister. De var undergitt de vanlige bestemmelser om vitner i straffeprosessloven av 1887 og tvistemålsloven av 1915 kapittel 15. Dette ledet ikke sjelden til konflikter som følge av den taushetsplikt som var kutymemessig fastslått i pressekretser. Fra pressehold ble det arbeidet for å utvirke en mer tilfredsstillende lovgivning, og ved lov om endringer i straffeprosessloven og tvistemålsloven 15. juni 1951 ble pressens ønskemål i betydelig utstrekning imøtekommet.

  • Kildevern og offentlighet i rettspleien, 1988 (NOU 1988:2) Les i bokhylla
  • Øy, Nils E.: Anonymitetsrett og kildevern, 1994 Les i bokhylla
  • Lindahl, Ina: Massemedienes kildevern, 2009

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    19. juni 2013 skrev Olav Torvund

    Jeg er litt overrasket over tittelen "anonymitetsrett". Om jeg skulle lete etter informasjon om det som omhandles der, ville det neppe falle meg inn å se på stikkordet "anonymitetsrett". "kildevern" synes mer vanlig i denne sammenhengen.

    20. juni 2013 svarte Jon Gisle

    Dette synes å være en artikkel av en viss alder, som så har havnet innenfor de fagfeltene jeg har ansvaret for. Jeg endrer i tråd med dine anbefalinger og setter stor pris på om du vil se på artikkelen en gang til og se om det jeg har gjort, virker fornuftig.

    Vennlig hilsen
    Jon Gisle

    20. juni 2013 svarte Kjell-Olav Hovde

    Hei Olav og Jon. Supert samarbeid. Foreslår en setning om forholdet til Vær varsom-plakakaten og lenke til denne artikkelen.

    20. juni 2013 skrev Jon Gisle

    Det er gjort. Oppdaget da at lenken til Vær varsom-plakaten under overskriften "Anbefalte lenker" ikke fungerer. Spiller den ballen til deg, Kjell-Olav.

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.