kastemaskin (til kornrensing)

Det urensede kornet (dråsen) ble fylt i en skrepp på toppen av maskinen. Ved hjelp av et spjeld kunne man regulere hvor mye korn som ble sluppet ned i maskinen. Kornet møtte her en luftstrøm som kom fra en hånddrevet vifte. Tyngdekraften gjorde at det tunge kornet falt forholdsvis loddrett ned, mens agner og lettkorn ble ført et stykke av gårde. Vanligvis hadde kastemaskinene også forskjellige såld som ble satt i en svingende bevegelse samtidig som viften roterte. På det viset kunne dråsen sorteres etter vekt og størrelse.

Tradisjonelt ble kornet renset ved hjelp av hæresåld, drøftetraug eller kornharpe. Kastemaskinene ble først introdusert i Norge omkring 1830, men de kom ikke i vanlig bruk før i andre halvpart av 1800-tallet. Det var håndverkere som laget de første kastemaskinene her til lands, men etter hvert tok mekaniske verksteder og fabrikker over produksjonen. Mange maskiner av denne typen kom fra utlandet. Omkring 1900 var det piggmaskin og kastemaskin på mange gårder. Treskeverket kunne imidlertid både treske, rense og sortere kornet, noe som førte til at piggmaskinen og kastemaskinen etter hvert gikk ut av bruk, i alle fall på større gårder.

• kornharpe
• kornvifte
• såld
• treskeverk

• Dybdahl, Audun (1983). Jord- og kornbehandling i eldre tid. Redskaper brukt i Steinkjer-regionen. Steinkjer Museum.
• Valen-Sendstad, Fartein (1965). Norske landbruksredskaper. 1800-1850-årene. De Sandvigske Samlinger, Lillehammer.
• Ødegaard, N. (1922). Jordbrukslære. Aschehoug, Kristiania.