En kornharpe er et redskap som ble brukt til å skille korn fra ugressfrø, agner og skitt. Harpa bestod av en skråstilt ramme med et harpebrett av tette jerntråder i bunnen. Kornet ble tømt i en kasse i den øvre enden av ramma. Kassen hadde en åpning nederst; ved hjelp av et spjeld kunne man bestemme hvor mye korn som skulle drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hvilte på hengslede føtter. Ved å skyve disse frem eller tilbake kunne man regulere helningsgraden på harpa.
kornharpe
Denne kornharpa har årstallet 1785 og kommer fra Skjåk i Gudbrandsdalen.
Historikk
Kornharper fikk et visst gjennomslag på 1700-tallet. Mye tyder på at kornharpene fikk sin største utbredelse i Gudbrandsdalen og i noen bygder i Trøndelag. Harpa var også kjent på Østlandet og i andre deler av landet.
Allemannseie ble kornharpa ikke, til det var den for kostbar å anskaffe. Omkring midten av 1700-tallet kostet en kornharpe like mye som en halv ku. Å lage en slik harpe var et krevende smedarbeid, som foregikk på spesialverksteder.
Kornharpene gikk ut av bruk da kastemaskinene vant frem.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bergsåker, Jon (1978). Tust og tresking. Ei etterrøking kring før-maskinelle korntreskings- og kornreinsingsmåtar i Norge. Stavanger.
- Valen-Sendstad, Fartein (1964). Norske landbruksredskaper. 1800-1850-årene. De Sandvigske Samlinger. Lillehammer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.