kornharpe

Denne kornharpa har årstallet 1785 og kommer fra Skjåk i Gudbrandsdalen.
Kornharpe.
Av .

En kornharpe er et redskap som ble brukt til å skille korn fra ugressfrø, agner og skitt. Harpa bestod av en skråstilt ramme med et harpebrett av tette jerntråder i bunnen. Kornet ble tømt i en kasse i den øvre enden av ramma. Kassen hadde en åpning nederst; ved hjelp av et spjeld kunne man bestemme hvor mye korn som skulle drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hvilte på hengslede føtter. Ved å skyve disse frem eller tilbake kunne man regulere helningsgraden på harpa.

Faktaboks

uttale:

ha`rpə

etymologi:

av norrønt harpa

Kornet rant ned til bunnen av harpa, mens ugressfrø og mindre partikler falt ned mellom trådene i harpa. Det var først og fremst meldefrø man ønsket å fjerne, slik at neste års såkorn ble så rent som mulig.

Historikk

Kornharper fikk et visst gjennomslag på 1700-tallet. Mye tyder på at kornharpene fikk sin største utbredelse i Gudbrandsdalen og i noen bygder i Trøndelag. Harpa var også kjent på Østlandet og i andre deler av landet.

Allemannseie ble kornharpa ikke, til det var den for kostbar å anskaffe. Omkring midten av 1700-tallet kostet en kornharpe like mye som en halv ku. Å lage en slik harpe var et krevende smedarbeid, som foregikk på spesialverksteder.

Kornharpene gikk ut av bruk da kastemaskinene vant frem.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergsåker, Jon (1978). Tust og tresking. Ei etterrøking kring før-maskinelle korntreskings- og kornreinsingsmåtar i Norge. Stavanger.
  • Valen-Sendstad, Fartein (1964). Norske landbruksredskaper. 1800-1850-årene. De Sandvigske Samlinger. Lillehammer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg