Karate, japansk kampsport hvor man bruker hender og ben til å levere slag mot vitale kroppspunkter på motstanderen. Drives som konkurranseidrett eller mosjonstrening. Slagene markeres vanligvis kun lett, men former med mer eller mindre full kontakt praktiseres også. Som i andre former for budo, er karate preget av rituelle regler og stor vektlegging på utøverens mentale innstilling, ikke bare hans fysiske dyktighet. Karate ble utviklet på den nåværende japanske øya Okinawa som en videreføring av gamle kinesiske nærkampteknikker. Etter lenge å ha vært trent i det skjulte, ble karate i 1920-årene vist frem i det sentrale Japan av Gichin Funakoshi.

Karate utøves i vid bukse og jakke som i judo, men karatedrakten er noe tynnere og lettere. Jakken holdes sammen av et knyttet tøybelte, hvor beltefargen angir utøverens dyktighetsgrad. Graderingen varierer noe mellom stilartene, men det er vanlig med åtte læregrader (kyu) og ti mestergrader (dan). I læregradene er vanligvis beltefargene etter stigende grad henholdsvis hvit, gul, oransje, grønn, blå og brun. Mestergradene har svart belte.

Det konkurreres i kamp (kumite) mellom to utøvere, samt i kata, som er formelle øvelser med blokkeringer og angrep mot tenkte motstandere i et fastsatt mønster. Her blir det gitt poeng etter vanskelighetsgrad og utførelse. I kamp er utøverne delt i vektklasser, seks for menn og tre for kvinner, i tillegg åpen klasse. Kampområdet er belagt med matter og 8×8 m stort, i tillegg et sikkerhetsområde på 2 m rundt det hele. Kampene ledes av en kampdommer (shushin) og tre eller fem hjelpedommere (fukushin), i tillegg en bisittende dommer som overvåker at kampen følger konkurransereglene (kansa). Konkurrentene bærer henholdsvis rødt og blått kampbelte, og hjelpedommerne hever enten rødt eller blått flagg når poeng scores. Poenggivende teknikker belønnes med tre poeng (sanbon), to poeng (nihon) eller ett poeng (ippon). Man kan også få ett eller to poeng hvis motstanderen bryter reglene. Kamptid vanligvis 3 min effektiv tid (kvinner 2 min). En kamp stoppes før full tid og vinnes av en utøver som leder med 8 poeng eller mer, eller vinnes etter full tid av den som har flest poeng. Kampen kan også vinnes ved diskvalifisering av motstanderen. Ved uavgjort ved full tid forlenges kampen med inntil ett minutt og vinnes av den som først scorer poeng. Hvis ingen scorer, utpekes vinneren etter rådslagning blant dommerne.

I de første hundreårene e.Kr. fikk buddhismen stor innflytelse i Kina. Ifølge legender kom Bodhidharma til Kina fra India og skapte et lærested for yngre buddhistmunker. Den religiøse opplæringen bestod bl.a. i krevende meditasjon som forutsatte en sterk fysikk. Det ble derfor innført daglig trening med pusteøvelser og kombinasjoner av slag og spark som stammet fra yoga. Alle disse øvelsene finnes igjen i dagens moderne karate. De ble kjent utenfor denne lille religiøse gruppen og utviklet som en ren kampteknikk, kalt kempo. Fra Kina spredte kunnskapene seg til øya Okinawa. Dette resulterte i en ny teknikk med dype stillinger, lave spark, sterke blokkeringer og slag, samt en utstrakt bruk av jordbruksredskapslignende våpen (se kobudo). Teknikken ble fra 1300-tallet og opp til slutten av 1800-tallet kalt te, håndteknikk.

Til ca. 1890 ble karate trent i det skjulte. Det var en hard og en myk hovedskole, henholdsvis i Shuri og Naha, to byer på Okinawa. Den harde skolen bestod av ekstrem herding av kroppen samt vekt på stor styrke, mens den myke skolen var mer fleksibel og la større vekt på hurtighet og avstivning. Treningsmetoden var innøving av ulike kata. Etter 1890 ble karate mer eller mindre tillatt, og kom 1922 til det sentrale Japan ved Gichin Funakoshi (1869–1957), hvor det ble regelmessig instruert fra 1925. Forskjellige stilarter oppstod, men alle hørte inn under enten den harde eller den myke skolen. En videreutvikling var konkurranser hvor slag og spark ble markert og gitt poeng. Etter den annen verdenskrig ble karate kjent i Amerika og Europa.

World Karate Federation (WKF) ble stiftet 1970, har (per 2005) ca. 170 medlemsland og hovedsete i Madrid i Spania. VM er arrangert fra 1970 (kvinner 1980), nå hvert annet år. Også EM. WKF ble 1985 anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOC), men karate har ikke stått på programmet under de olympiske leker.

I Norge er karate regelmessig trent fra midt i 1960-årene. Norges Karateforbund ble stiftet 1973. Forbundet ble 1976 tatt opp som utvalg i Norges Idrettsforbund, fra 1984 eget særforbund under navnet Norges Karate- og Taekwondoforbund. 1992 ble karate en seksjon i det nye Norges Budo Forbund, som 2000 skiftet navn til Norges Kampsportforbund, samtidig som karateseksjonen på ny fikk navnet Norges Karate Forbund. De mest fremtredende stilarter i Norge er Shotokan, Wado-ryu, Shito-ryu, Goju-ryu og Kyokushinkai. Stein Rønning, Morten Alstadsæther og Jarle Sorken har vunnet internasjonale karatemesterskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.