jamaat-i islami

Jamaat-i islami, pakistansk islamsk fundamentalistisk parti, grunnlagt i Lahore i 1941 av Mawlana Sayyid Abu al-Ala Mawdudi (1903-1979), forfatter, journalist og islamsk aktivist. Han var partiets amir, det vil si leder, frem til 1972. Gjennom sitt forfatterskap bidrog Mawdudi til å utvikle og utbre fundamentalistiske ideer over hele den muslimske verden. Partiet har forgreninger i flere land i Sør-Asia, først og fremst India og Bangladesh, og har støttegrupper også i Vest-Europa, inkludert Norge.

Partiets ideologi er først og fremst Mawdudis verk, og hviler på en rasjonalistisk og politisert tolkning av islam. Målet er opprettelsen av «den islamske staten» der den islamske loven, sharia, regulerer alt sosialt, kulturelt og politisk liv. Partiet ledes av en amir sammen med en rådsforsamling, shura, og fungerer som et hierarkisk oppbygd eliteparti, der det skilles mellom medlemmer, arkan, på den ene siden og sympatisører, muttafiq, hamdard, på den andre. Sympatisørene utfører praktiske oppgaver for partiet. Fra 1960 har partiet også en egen kvinnegruppe. Jamaat har først og fremst rekruttert i middelklassen i byene og blant muhajir, de som utførte hijra, det vil si emigrerte fra India til Pakistan i 1947. En viktig målsetting har vært opplæring og organisering av en islamsk elite.

Jamaat har aldri hatt bred velgeroppslutning, men fikk likevel stor politisk innflytelse og var meget aktiv i utforming og gjennomføring av islamiseringspolitikken under general Zia ul-Haqs militærstyre i Pakistan fra 1977 til 1988. I denne perioden satt flere partimedlemmer i sentrale stillinger, også på regjeringsnivå. Dette bidrog til å svekke partiets popularitet og troverdighet, men Jamaat har fortsatt innflytelse i pakistansk politikk.