Integreringsloven er en norsk lov som har som formål å integrere utlendinger i det norske samfunnet gjennom å legge til rette for at de får gode norskkunnskaper og kunnskap om norsk samfunnsliv. Et tilleggsformål er å bidra til at innvandrere blir økonomisk selvstendige.

Faktaboks

Også kjent som

lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) av 6. november 2020 nr. 127

Loven trådte i kraft 1. januar 2021 og avløste den tidligere introduksjonsloven. Integreringsloven er en del av en større integreringsreform for å sørge for at innvandrere ikke faller utenfor det norske yrkes- og samfunnslivet. Loven inneholder de tidligere reglene om introduksjonsprogrammet som også fulgte av den tidligere introduksjonsloven, men har også klarere regler om ansvaret for integreringsarbeidet og innfører en mer målrettet kvalifiseringsordning for å få flere innvandrere ut i yrkeslivet.

Lovens innhold

Loven inneholder for det første en klargjøring av hva som er kommunens og fylkeskommunens ansvar i kapittel 2. Det klargjøres at kommunen har ansvaret for introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, mens fylkeskommunen har ansvar for det regionale integreringsarbeidet og planer for kvalifisering av innvandrere.

I kapitlene 3 og 4 er det nærmere bestemmelser om plikten til å delta i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere og plikten til å delta i introduksjonsprogrammet for utlendinger som får sin første oppholdstillatelse i Norge med grunnlag i søknad om asyl, humanitært opphold eller annet beskyttelsesgrunnlag. Ordningen omfatter også familiemedlemmer til disse. Videre er det regler om innholdet i introduksjonsprogrammet og regler om kompetansekartlegging før bosetting i kommuner. I integreringsforskriften av 15. desember 2020 nr. 2912 er det gitt mer detaljerte regler om vilkår og innhold i blant annet introduksjonsprogrammet.

Kapittel 5 har regler om introduksjonsstønaden, som er en livsoppholdsytelse for deltagere i introduksjonsprogrammet som utbetales av NAV. Stønaden utgjør i henhold til lovens § 20 første ledd to ganger folketrygdens grunnbeløp per år.

I kapittel 6 er det nærmere regler om innholdet i norsk- og samfunnsfagopplæringen for utlendinger som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. Det gjelder blant annet utlendinger som får oppholdstillatelse på grunn av arbeid eller familieinnvandring. De har ikke rett til introduksjonsstønad etter kapittel 5.

Historikk

Før introduksjonsloven ble vedtatt i 2003, var nyankomne utlendinger henvist til å søke sosialstønad for å kunne ha midler til livsopphold. Det viste seg å være en uheldig ordning, siden denne gruppen ble gjort til passive mottagere av ytelser i stedet for at ytelsene motiverte til integrering av aktiv samfunnsdeltagelse. Med introduksjonsloven ble dette endret, i og med at det ble et vilkår for å kunne motta stønad – introduksjonsstønad – at man gjennomførte opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Med den nye integreringsloven er dette ytterligere utbygget ved at man ikke bare har fokus på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men også aktivt skal arbeide for at innvandrere blir yrkesaktive gjennom kompetansekartlegging. Det er også innført kurs i livsmestring og foreldreveiledning. Til sist er det innført ordning med at innvandrere skal ta prøver for å dokumentere tilstrekkelig kunnskap i norsk og samfunnskunnskap, istedet for ensidig krav om at man skal ha fullført et minsteantall timer opplæring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg