Deposisjon er en gammel akademisk skikk med røtter til middelalderen, hvor den nye studenten (latinsk depositurus, hvorav ordet russ er avledet) ble utkledd og fikk horn festet til pannen som symbol på dyriske og usiviliserte trekk. Av eldre studenter ble han utsatt for løyer, ydmykelser og fysisk avstraffelse, hornene ble rykket av ham (derav uttrykket deponere cornua, legge av hornene). Som symbol på overgangen ble den nye studenten «behøvlet», behandlet med rituelle redskaper og vasket, før han gjenoppstod i fullkommen skikkelse. Dette skulle iscenesette forskjellen på lærd og ulærd. Seremonien endte med at dekanus innviet ham som student, idet han helte vin (vinum laetitiae: gledens vin) på hodet hans og salt (sal sapientiae: visdommens salt) på tungen hans, etterfulgt av et drikkegilde. Når studenten var deponert kunne han immatrikuleres, innskrives ved universitetet.

Det fantes mange lokale varianter av deposisjon og skikken endret seg gjennom tidene, men ydmykelsen, behøvlingen og innvielsen med salt og vin var faste elementer. Det har også variert hvor offisielt preg skikken har hatt, fra internt ritual blant studentene, til en del av den obligatoriske inntredelsen ved universitetet.

Deposisjon er beskrevet på 1400-tallet, men allerede ved antikkens læresteder hører vi om dåp som innvielsesritual. Skikken holdt seg lengst i Tyskland, hvor den gikk av bruk på 1800-tallet. I København ble den avskaffet som offisiell seremoni i 1732, men noen elementer levde videre internt blant studentene, særlig ved inntredelse i studentkollegiene. Den norske russefeiringen, som betegner overgangsritualet fra å være elev ved videregående skole til å bli student, er en arvtager etter deposisjonen.

  • Henningsen, Henning: Rus, deposits og pennalisme. Indvielsesskikke blandt studenter og skoleelever, 1964.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.