Å være myndig er å ha full rettslig handleevne, slik at man kan inngå avtaler og disponere over egne midler uten samtykke av verge. I Norge er man myndig hvis man er fylt 18 år og ikke helt eller delvis er fratatt den rettslige handleevnen, ifølge vergemålsloven § 2. Før 1969 var myndighetsalderen 21 år, og fra 1969 til 1979 var den 20 år. Den som ikke er myndig, er umyndig.
Faktaboks
- Se også: mindreårig og umyndige
Myndighetsalderen er ikke sammenfallende med stemmerettsalderen. Man er myndig fra og med den datoen man fyller 18 år, mens man har stemmerett fra og med 1. januar det året man fyller 18. I et valgår vil det derfor være en del ungdommer med fødselsdag sent på året som har stemmerett uten å være myndige.
Etter Grunnlovens § 8 skal Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov. I lov om Kongens myndighetsalder av 13. mai 1921 (endret 1979) er det bestemt at Kongens myndighetsalder skal være det fylte 18. år.
Etter at Europarådet i 1972 vedtok en resolusjon om at myndighetsalderen bør være 18 år, er det slik i nesten alle land i Europa. Også i en rekke ikke-europeiske land, som India, Kina og de fleste stater i USA, er det dette som er myndighetsalderen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.