idyll

Fra Goethes opprinnelige bok om Hermann og Dorothea.
Hermann og Dorothea av . Falt i det fri (Public domain)

Idyll er en fredelig og harmonisk tilstand eller et fredelig og vakkert sted. Innen litteraturen skildrer idyllen enkle menneskers liv og følelser i bunden eller ubunden form. Idyllen henter som oftest sitt stoff fra landlivet, og fremstår i alminnelighet som uttrykk for en reaksjon mot en tidsalders overforfinede, nervøst oppjagede eller naturfornektende kultur.

Faktaboks

Uttale
idˈyll
Etymologi
av gresk ‘lite bilde’

Fullt utviklet møter vi idyllen først hos den greske dikteren Theokrit, som skildrer de sicilianske gjeteres liv. Han etterfølges av romeren Vergil, som i 41–37 fvt. skrev sine Bucolica. Sistnevnte ble utgangspunktet og forbildet for renessansens hyrdediktning. Av rokokkoens idylldiktere kan nevnes sveitseren Salomon Gessner (Idyllen, 1756–72), franskmannen Jean-Pierre Claris de Florian (Galatée, 1783), svensken Gustaf Philip Creutz (Atis och Camilla, 1761) og i den dansk-norske felleslitteraturen historikeren Peter Frederik Suhm (Idyller og samtaler, 1772). Nyklassisismens preg bærer Johann H. Voss' Luise (1795) og Goethes Hermann und Dorothea (1797).

En moderne variasjon av idyll er bondefortellingen, for eksempel Carl Jonas Love Almqvists Grimstahamns nybygge (1839), Berthold Auerbachs og Bjørnstjerne Bjørnsons fortellinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg