Opprinnelig var huppa betegnelses på det jødiske brudekammeret – det rommet der et jødisk ekteskap i tidligere tider ble fullbyrdet. I dag menes oftest brullupsbaldakinen som skal symbolisere både brudekammeret og brudeparets nye hjem. I mange tilfeller brukes det hebraiske ordet huppa også som betegnelsen på selve vielsen.

En huppa kan være av silke eller fløyel og utstyrt med vakre broderier, men et enkelt bønneskjal, tallit, festet til fire stenger kan også brukes. Jøder med bakgrunn fra forskjellige land eller verdensdeler har ulike tradisjoner for utsmykning og form.

I de aller fleste jødiske menigheter foretas vielsen under en huppa, enten i synagogen, et festlokale eller aller helst i friluft. Hvordan selve vielsen gjennomføres varierer mellom de ulike retningene av vår tids jødedom. De fleste ortodokse menigheter følger gammel tradisjon, mens de nyere retningene (konservativ jødedom, reformjødedom og rekonstruksjonismen) har foretatt endringer i mer egalitær retning.

I henhold til rabbinsk tradisjon er baldakinen også knyttet til hendelsene rundt det jødiske folkets mottakelse av Toraen. I mange jødiske samfunn er det derfor også tradisjon å foreta en festlig innvielsesseremoni når menighetens synagoge, eller andre institusjoner, får nye toraruller. Torarullene bæres, under en huppa, i en festlig prosesjon fra skriverens arbeidssted til rullenes endelige bestemmelsessted. Der fortsetter festlighetene, frem til de nye torarullene blir endelig plassert i toraskapet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.