Mort av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

hudskjelett

Hudskjelett er fast støttevev som kan forekomme i dyrenes hud, eller som utvikles fra huden.

Varianter

Hos leddyrene utgjør hudskjelettet et kitinpanser (kutikula) produsert av kroppsveggens ytterste cellelag, epidermis.

Hos pigghuder kan hudskjelettet opptre som en samling kalkplater i underhuden.

Virveldyrenes hudskjelett mener man har sammenheng med at kroppen opprinnelig hadde et dekke av skjell, som det er to hovedtyper av avhengig av om de er utviklet fra overhud (epidermis) eller lærhud.

Fiskenes skjell, som det er mange ulike slag av, dannes i lærhuden. Hudforbeninger (som er direkte forbening på bindevevsgrunnlag) finner sted i lærhuden og gir opphav til hudbenplater, som hos skilpadder, krokodiller, beltedyr og fler blir liggende under hornplatene, som er dannet fra overhuden.

Opprinnelse

Deler av det indre skjelettet kan utviklingshistorisk ha sin opprinnelse i hudskjelettet, for eksempel kragebenet og mange av de bena (såkalte «dekk-knokler») som inngår i pattedyrkraniets ansiktsdel og tak. Man har forestilt seg at små, benlignende skjell i huden (for eksempel hos haier) i tidens løp er smeltet sammen til større flak som er blitt til dekk-knokler; de har så sunket innover og vokst sammen med knokler i det indre skjelett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg